Produksjon av jern

Det har blitt drevet produksjon av jern i Norge i svært lang tid. Det til tross for at det tok nesten 1000 år før denne kunnskapen nådde oss. Fra ca. 300 f. kr. og fram til godt ut på 1800-tallet var den norske jernproduksjonen konsentrert om foredling av malm som ble gravd ut av jernrike myrer.

Masovn.

Etter hvert som utvinningen av jern ble industrialisert fikk man ressurser til å bygge større ovner. Den første "masovnen" i Norge ble bygd i 1625.

Den første produksjonen av jern fant trolig sted i Lilleasia for rundt 3500 år siden. Her hjemme i Norge begynte «Jernalderen» for mer enn 2000 år siden, men det har ikke vært snakk om noen sammenhengende produksjon siden den gang.

Til toppenUtvinning av myrmalm

Utvinning av jern har vært vanlig over store deler av Norge. Forutsetningen var at det fantes jernholdige myrer og god tilgang til trevirke for produksjon av trekull. Myrmalmen ble vanligvis funnet 20-50 cm under myroverflaten. Du har kanskje selv sett rødbrun rust på ei myr? Det tyder på at det finnes malm i nærheten. Myrmalmen ser ut som grus og ble tørket og knust før den gikk til smelting.

Smelteovnen
Smelteovnen er en lukket konstruksjon laget av stein og leire. Jernmalmen ble plassert i på toppen av ved eller trekull, ovnen ble fyrt opp og varmen i kammeret ble øket ved at man brukte blåsebelger og blåste luft inn i ovnen gjennom et eget blåserør. Røyken slapp ut gjennom en liten åpning på toppen. Det smeltede metallet rant ut og samlet seg i bunnen av ovnen.

Trekullet blir glødende og holder en temepatur som smelter slagget i malmen. Jern og malm renner mellom kullene og blir samtidig renset for oksygen av den varme CO- gassen som produseres under forbrenningen av trekullet. Selve jernet har et høyere smeltepunkt enn de andre stoffene som finnes i myrmalmen. Ved omkring 1200° C smelter slagget og renner ned i bunnen av «jernvinna» mens jernet bare blir mykt og kan samles i en klump for seg.
Den glødende bløte jernklumpen blir forsiktig løftet ut av jernvinna og lagt på en flat stein. Deretter kunne smeden bruke ei slegge og banle ut flytende slagg som var blitt liggende igjen i klumpen. Til slutt ble råjernet brakt til smia hvor det ble grundig renset og bearbeidet.

Enkelte steder er det funnet rester etter så stor produksjon av jern fra myrmalm, at det kan være fristene å tro at det er snakk om en organisert produksjon - også for eksport.

Kanon av st°pjern.

Med den første norske masovnen i 1625 kom også støpejernet i bruk for produksjon av kanoner, ovner gryter osv.

Til toppenIndustrialisering

I Norge begynte ikke den industrielle utvinningen av jern midt på 1500-tallet. Produksjonsprosessen var delt i to trinn; først ble jernet smeltet i trekullfyrte masovner og deretter avkulling ("ferskning") i hammersmier og etterhvert i herdovner. I alt var 39 jernverk i drift, nesten alle av dem på Sør-østlandet. Det meste av produksjonen ble solgt som støpejern til utlandet hvor "Norway Iron" hadde et godt rykte. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen tidlig på 1800-tallet var på 10 000 tonn, og som et apropos kan det nevenst at i dag smelter Fundias stålovn i Mo i Rana den samme tonnasjen på ca 5 døgn.

Fra midten av 1800-tallet ble de gamle jernverk utkonkurrert av store koksfyrte masovner på kontinentet, og av bessemerkonvertorer og Siemens-Martín-ovner som revolusjonerte stålframstillingen. Rundt 1880 stilnet duren fra ovnene og hammersmiene for godt. I "stålets tidsalder" fikk Norge på ny et avbrudd i sin jernhistorie.

Tegning av jernverk med masovn.

Masovnhytte slik den så ut omkring 1800. Kunstnerens navn var C.A. Lorentzen.

Til toppenMasovnen

Masovnen var hjertet i de gamle jernverkene. Malmen og kullet ble fylt på fra toppen av ovnen, mens det flytende jernet ble tappet ut i bunn av ovnen. I tilknytning til masovnen måtte det derfor bygges et støperilokale samt broer for malm- og kull-transport. På Næs jernverk finnes en bevart masovn som var i drift til 1909. Dette er den eneste masovnen etter de gamle norske jernverkene som er bevart og tilgjengelig.

Innvendig er masovnene formet som en vase, bygd opp i ildfast stein. Etter at ovenen er fyrt opp og fylt med malm må ikke temperaturen i kjernen av ovenen komme under jernets smeltepunkt. Derfor måtte masovnene fyres kontinuerlig med store mengder trekull. I tillegg ble det benyttet flere store blåsebelger, gjerne drevet av et stort vannhjul. Dermed kunne temperaturen måtte holdes på de nødvendige 11-1200 grader.