Produksjon og bruk av metall

Metall og metallprodukter har alltid vært en viktig del av internasjonal handel. Produksjon av metall krever imidlertid både kunnskap og økonomiske ressurser. Pengenes betydning har vært økende opp gjennom historien ettersom teknologien har blitt stadig mer avansert.

Bronsjeminiatyr funnet på Island.

Bronse

Bronse er en blanding (legering) av kobber og tinn har vært kjent i flere tusen år. Det vi kaller «Bronsealderen» startet et par tusen år før Kristus og strakk seg fram til omtrent 500 før Kristus. Deretter overtok jernet som det metallet som i størst grad har påvirket vår kultur.

Kobber-relieff funnet ved Al'Ubaid, i det nåværende Irak. Det er laget for mer enn 5000 år siden.

Stor økonomisk betydning

De første gjenstandene av bronse kom fra utlandet. Bronsen var kostbar og førte til at de økonomiske forholdene i samfunnet endret seg. Formuer kunne bygges opp og skapte et større skille mellom fattige og rike.

Først mot slutten av 1400-tallet førte ny teknologi til at kobberproduksjonen ble industrialisert for alvor. Dette økte selvsagt produksjonen, men den ble også mer kapitalkrevende. En ny smelteprosess i flere trinn krevde store mengder trekull, noe som førte til økte kostnader.
Den første norske kobbergruven satt i drift i Sandsvær ved Kongsberg i 1490. Senere ble det startet kobberverk i Kvikne i 1631, Røros 1644 og Løkken 1652.

De norske bergverkene slapp å betale toll og tiende, og de ansatte ble fritatt for militærtjeneste. Staten påla også bøndene innen et visst område var pålagt å levere kull, ved og en viss arbeidsinnsats til verkene. Det aller meste ble produsert for eksport og bergverkene fikk derfor stor økonomisk betydning. Etterhvert bidro dette til en pengehusholdning fordi arbeidet i gruvene og smelteverkene ble gjort av lønnsarbeidere. På det viset bidro bergverksdriften til fremveksten av en arbeiderklasse i Norge.

I middelalderen ble det brukt små blesterovner hvor jernmalmen ble smeltet til jernklumper.
Selv om produksjonen foregikk i små anlegg tyder arkeologiske funn på at det ble drevet en form for industriell jernproduksjon allerede i jernalderen.

Jern

Det vi kaller «Jernalderen» startet rundt 500 før Kristus. Kunnskapen om å utvinne og smi jern kom først til de sørlige delene av Europa, men fikk likevel betydning for de Skandinaviske folkene. En rekke gravfunn viser at det må ha vært en omfattende kontakt mellom nord og sør. I gravene etter nordiske stormenn har man funnet en rekke praktfulle gjenstander med opprinnelse i Romerriket.

Mange redskaper har forandret seg svært lite gjennom flere tusen år. Selv om denne tangen er fra Jernalderen kunne den vært brukt av en smed i dag.

Fram mot «Vikingetiden» utviklet de nordiske folkene seg raskt. Den betydeligste endringen er knyttet til et stadig fastere bosetningsmønster.Jernet bidro sterkt til disse endringene fordi det ble mulig å lage bedre redskaper til jordbruk og andre arbeidsoppgaver. Det ble utviklet en lang rekke redskaper som har beholdt sin form helt fram til nyere tid: Lauvkniv, grev (hakke), sigd og hammer, øks, spyd og sverd.

Jernproduksjonen var lenge ganske primitiv, men på 1600-tallet foregikk det ei betydelig teknologisk utvikling i jernproduksjonen. Det kom knusemøller som knuste malmen, stadig mer avanserte ovner og hydrauliske hammere. I Norge ble det etabelert en rekke jernverk på midten av 1600-tallet. Disse jernverkene produserte stangjern, kanoner, kuler, ovner og spiker. På samme måte som for bronse gikk det meste til eksport.

• Les mer om produksjon av jern
  
  
• Historien om et norsk jernverk