Møbeltapetserer

Møbeltapetsering er et variert yrke som omfatter restaurering og nyproduksjon av stoppede møbler. Arbeidsoppgavene er for det meste spesialoppdrag som innebærer mye håndarbeid. Møbeltapetsereren bruker mye naturmaterialer som for eksempel hestetagl, krøllhår, alfagress, jute, silke, etc.

Litt historikk

På 16- og 1700-tallet ble påkostede møbler som oftest sett på som rene prydgjenstander som sto langs veggene, og de hadde rike utskjæringer og mye synlig treverk. Mot slutten av 1800-tallet forandret møbelmoten seg. Møblene ble nå satt sammen i hyggelige sittegrupper, de ble overstoppet og hadde lite synlig treverk.

Møbeltapetsering omfatter alt fra enkle arbeidsoppgaver som dette til store, kompliserte restuareringsprosjekt. Allsidighet er derfor en forutsetning for å lykkes i denne bransjen.

Denne endringen førte til økt spesialisering innen møbeltapetserarbeid. I 1986 ble det en ytter-ligere spesialisering i faget ved at industritapetsererfaget ble etablert som eget lærefag.

Den første møbeltapetsereren i Norge etablerte seg i Bergen i 1760. Tidligere hadde salmakerene og møbeltapetsererene hatt felles laug, men i 1906 var spesialiseringen kommet så langt at de to fagene skilte lag og etablerte egne laug.

Møbeltapetsering er et håndverk i ordets bokstavelige betydning. Enkelte arbeidsoppgaver løses riktignok lettest ved hjelp av maskiner, men møblemtapetsereren kommer langt med et slikt utvalg av håndverktøy.

Mye håndarbeid

Til forskjell fra industritapetsererfaget utgjør møbeltapetsererfaget mye håndarbeid. Møbeltapet-sereren skjærer til skinn og stoffer til trekking av møbler. De bygger opp underlag av bæreduk og fjærer, binder fjærene sammen og monterer dekkmaterialer. Til slutt trekkes stopparbeidet og møblene monteres med pyntenagler, knapper og bånd.

I dag arbeider møbeltapetsererne for det meste med spesialoppdrag som restaurering av stil-møbler, produksjon av nye og spesielle møbeltyper og omtrekkingsarbeid av nyere industrifram-stilte møbler. Møbeltapetserere må derfor ha gode kunnskaper om ulike stilarter og de må kunne velge riktige materialer. I tråd med dagens krav om gjenbruk, brukes det stort sett naturmaterialer.

Når møbeltapetsereren begynner å jobbe med et nytt møbel er utgangspunktet et «skjelett». Vanligvis er dette satt sammen av forskjellige treslag, men metaller og ulike plastmaterialer kan også benyttes. Oppgaven består i å kle inn hele eller deler av møbelet på en måte som gjør det pent å se på og komfortablet å bruke. Møbeltapetsereren begynner med å bygge opp underlag av bæreduk og fjærer. Deretter bindes fjærene sammen og polstres med flere lag av ulike stoppmaterialer. Etter at grunnlaget er lagt med trekkmateriale i hud eller møbelstoff som må skjæres til etter mål.
En viktig del av møbeltapetsererens arbeid er å vurdere stilart, velge materialer til møbelets enkelte deler, samt tilskjæring og stansing av forskjellige typer materialer og møbelsøm.

Møbeltapetsereren overtar «skroget» fra møbelsnekkeren og bygger opp fjæring og stopp fra grunnen av.
Her ser du eksempel på tre ulike metoder. Håndverksmessig utførte møbler bruker vanligvis spiralfjærer.

Utdanning og kompetanse

Møbeltapetsererene arbeidet oftest på små verksteder. Mange av disse er enmannsbedrifter, noe som stiller store krav til utøverne. Møbeltapetsereren må kunne lage møbler med høyere kvalitet enn det som kan produseres ved serieproduksjon. For å oppnå dette må fagopplæringen sørge for å føre tradisjonene i faget videre slik at bransjen holder et høyt faglig nivå. Dyktige fagfolk er en betingelse for å sikre konkurranseevnen og lønnsomheten i bransjen.

For å bli møbeltapetserer må du gjennomføre og bestå grunnkurs møbel- og trearbeidsfag og videregående kurs imøbeltapetserfag. I tillegg må du gjennomføre 2 års læretid ved en godkjent lærebedrift.
Utdanningen omfatter blant annet materiallære med hovedvekt på møbeltekstiler, hud, stoppmaterialer, m.m., møbelhistorikk med de forskjellige stilepokene, produktlære, tegning og konstruksjon av møbler, bruk av maskiner og håndverktøy, malfremstilling, tilskjæring, møbelsøm og trekking.

Utdanningen avsluttes med svenneprøve hvor lærlingene blant annet må lage en sofa eller ørelappstol med naturmaterialer i håndverksmessige utførelse.