Porselensproduksjon

Porselen lages ved å blande kvarts, feltspat og finkornet leire som brennes ved høy temperatur. Ifølge gamle kinesiske skrifter har porselenet vært kjent i Kina i flere tusen år.

Historikk

Den første porselensfabrikken ble i alle fall startet i Kina omkring år 1000 e. K. av keiser Ching Te. Kunsten å lage porselen ble videreutviklet i Kina gjennom flere hundre år og nådde sitt teknisk og kunstneriske høydepunkt på 1700-tallet.

For å kunne lage støpeformer til porselen må det først lages modeller av gjenstandene.

Porselensfat laget i Kina en gang på 1400-tallet.

I Europa ble det kinesiske porselen kjent under navnet «ostindisk porselen», men det bel også kalt «det hvite gull». Porselen var svært kostbart og var et viktig statussymbol. Kineserne holdt kunnskapen om å produsere porselen hemmelig i flere hundre år.

Det var tyskeren Johann Böttger som ble «oppfinneren» av det europeiske porselen. Böttgers var en eventyrer, men med geniale evner. Kurfyrst August II av Sachsen engasjerte ham for å utføre alkymistiske eksperimenter. Disse eksperimentene var ikke særlig vellykket, men de kan ha bragt Böttger på sporet av grunnelementene i porselenet. Resultatene av disse var negative, men noen av Böttgers eksperimenter ledet til til «oppfinnelsen» av såkalt «brunt» porselen i 1709.

I 1710 oprettet kurfyrsten den første europeiske porselensfabrikken i Meißen og utnevnte Böttger til direktør. Litt senere i 1713 klarte denne fabrikken å fremstille det hvite, gjennomsiktige porselenet.

Suppeterrin i «Meißner-porselen».

1861 ble Ching-Te-Chén-fabrikken ødelagt i under krigshandlinger og markerer slutten for den kinesiske porselensindustriens storhetstid. Dermed ble det økonomiske grunnlaget for en europeisk porselensproduksjon ytterligere styrket.

Norsk porselensindustri

Det skulle ta nesten 170 år før vi fikk en norsk porselensindustri. Vi fikk fajansefabrikker på Herrebø (1758) og i Egersund (1849), men den porselensindustrien er knyttet til Johan Jeremiassen som ble født i 1843. Jeremiassen måtte i begynnelsen av 1880-årene søke kurophold i Karlsbad. Her ble han oppmerksom på porselensindustrien og la spesielt merke til bruken av kvarts og feltspat. Han visste at disse begrartene fantes i Porsgrunns nabodistrikter.
Resultatet var at den nødvendige kapital ble sikret og den første generalforsamlingen foregikk på Porsgrunns rådhus i mai 1885.

Porsgrunds Porselænsfabrik

Jeremiassen fikk i oppdrag å reise til utlandet «for at træffe de fornødne Forberedelser til Fabrikens Anlæg, Engagement af Fabrikbestyrer etc.». Jeremiassen engasjerte den tyske keramikeren Carl Maria Bauer som fikk ansvar for å bygge opp fabrikken.
I 1886 var fabrikken ferdig og driften begynte. Den første brenningen fant sted i februar 1887.

Ettersom porselensindustrien var helt ny her i landet måtte fabrikken hente kvalifisert fagarbeidere fra land hvor industrien allerede var kjent, spesielt Tyskland, Bøhmen og Danmark.
Å starte en produksjon som ikke var forankret i lokale yrkestradisjoner bød på en del startproblemer. Først efter 10 års drift hadde fabrikken overvunnet alle «barnesykdommer».

Gulhvit sukkerkopp med lokk av typen «Astra». Designer var Nora Gulbrandsen og settet ble første gang produsert i 1936.

Design

Med bedret økonomi kunne fabrikken ta større løft med hensyn til produktutvikling og design. I 1901 engasjerte fabrikken en egen kunstnerisk konsulent. Fabrikken knyttet også til seg en rekke norske kunstnere, som Th. Holmboe, Gerh. Munthe, Th. Kittelsen m. fl.

I 1928 ansatte Porsgrunn porselensfabrikk Nora Gulbrandsen som kunstnerisk leder. Hennes mønstre og former førte til et ytterligere oppsving for fabrikkens kunstneriske prestasjoner.
Nora Gulbrandsen arbeider har fått en sentral plass i Porselensmuseet. Gulbrandsen var en eksponent for art-deco og denne stilarten har fått en bred plass i utstillingen. Videre viser utstillingen utviklingen fra etterkrigstiden til idag, med produkter preget av stadig nye generasjoner av dyktige designere og kunsthåndverkere. Porsgrunds Porselænsfabrik opererer fremdeles i grenselandet mellom tradisjon og nyskaping. Fabrikken gjenspeiler dermed porselenets betydning i kulturhistorien.