Pottemakerfaget

Pottemakerfaget er kanskje verdens eldste håndverk. I alle fall er serieprodusert keramikk den eldste form for industri som vi kjenner til. Mange av de som arbeoider som pottemakere jobber i grenselandet mellom bruksgjenstander og kunstnerisk utforming.

Scener knyttet til idrett er et vanlig motiv på keramikk fra antikkens Hellas.

Historikk

Pottemakerfaget er et av verdens eldste håndverk. I Lilleasia er det funnet brente leirformer fra ca 6500 år f. Kr som er den tidligste keramikken vi kjenner.

Denne kinesiske keramikk-figuren er over 2000 år gammel.

I Mesopotamia ble pottemakerhjulet og den første glaserte keramikken utviklet mellom 4-3000 år f. Kr. Glasurene ble laget på basis av soda og bly og brent i lukkede vedovner med temperaturer på 8-900 °C. Keramikken kunne fra nå av lages i stort antall.

I Kina ble det utviklet vakre aske, leire - og feltspatglasurer på steingods og brent i store vedovner med temperaturer på over 1200 °C, ca 500 f. Kr. Dette dannet grunnlaget for utvikling og fremstilling av porselen. I vårt land har pottemakerfaget lange tradisjoner og spenner fra tradisjonelle arbeidsmetoder til nye og eksperimentelle prosesser og teknikker.

Faget i dag

Pottemakeren må beherske flere arbeidsområder og en lang rekke ulike teknikker. Først og fremst kreves grunnleggende kunnskaper om formgiving, modellering, dreiing, støping, glasering og brenning. Faget krever også kjennskap til materialer, redskaper, fremstillingsmetoder og produktutviklingsprosesser. Pottemakerfaget er med andre ord svært sammensatt; du kan oppnå et godt faglig nivå i løpet av læretiden, men blir aldri helt utlært.

Tidligere brukte pottemakerne manuelle dreieskiver, men i dag benyttes maskiner som gjør arbeidet mye lettere.

Før pottemakeren Leiren får vi fra leverandør her i Norge. Først eltes den fri for luft. Den deles så opp i tilpassede mengder for å bli inndreid i gipsformer. Emnene i gipsformene tørkes til de slipper formene, plukkes deretter ut og settes i fuktskap hvor de oppbevares til de er passe i hardhet til neste triss i bearbeidingen.

De emnene som skal være lyse på føres et tynt lag av farvet leire, og må nå igjen tørkes til de er passe i overflaten for avpussing og dekor.

Dekoren ripes ned i overflaten for å få leirens grunnfagre fram og farvene legges på. Når dekoren er gjort ferdig tørkes produktene.

Dyktige pottemakere lager ofte gjenstander med enkel visuell utforming, men med høye krav til utførelsen.

Skillingsskåler, kopper og krus råbrennes for å tåle glasering. Produktene sprøyteglaseres, settes i ovnen og brennes. Ovnen har et volum på ca. 1000 liter. I og med at ovnen er såpass stor vil det være forskjell på temperaturen ulike steder i ovnen. Bare 1-2 graders forskjell gir variasjon i farvene. Dette er en av de tingene som lager liv i produktene. Etter brenning tas produktene ut av ovnen og sorteres.

Pottemakere driver egen næringsvirksomhet i samarbeid med andre pottemakere eller i samarbeid med utøvere i andre håndverksfag eller andre bransjer. Pottemakeren arbeider innenfor brukskunst, husflid og turistnæring. Flere pottemakere driver omfattende næringsvirksomhet med ansatte.

• Læreplan i pottemakerfaget