Repslager

Menneskene har brukt fartøyer med seil i 6-7000 år. Fra rundt år 1000 var samfunnet i Skandinavia basert på sjøfart. «Vikingskip» gikk nærmest i rutetrafikk i de harde farvannene mellom Norge og øyene i Atlanterhavet.

Maskin for å slå tau, tegnet på 1500-tallet av Leonardo daVinci.

Kort historikk

Fra gammel av brukte man de materialene som en hadde er for hånden for å lage nødvendig tauverk eller reip. Dette kunne være forskjellige plantefibre eller dyrehuder som ble skåret i strimler. Når slike fibre eller strimler ble flettet eller tvunnet sammen fikk de økt styrke. Denne kunnskapen er grunnlaget for håndverket reipslaging.

Seilskuter på Bergen havn på slutten av 1800-tallet, fotografert av K. Knudsen.
Bergen var en viktig seilskuteby med stor produksjon av tau.

I Norge har repslagerfaget vært knyttet til seilskuter og sjøfart de siste 400 årene. Skipsfarten har spesielle behov for ulike typer, solid tauverk. Det gjorde reipslaging til et svært viktig yrke ettersom godt tauverk hadde stor strategisk - og økonomisk betydning. På slutten av 1800-tallet førte økningen i internasjonal seilskutetrafikk til gode tider for reipslagerfaget.

En seilskute har flere kilometer med tauverk ombord. Liner, trosser og reip måtte stadig vedlikeholdes og fornyes, dermed vokste det fram en betydelig industri knyttet til reipslaging.

Materialbruk

Opprinnelig ble det meste av tauverk laget av naturmaterialer som hamp, manila eller bomull. I 1954 ble det første nylongarnet laget og siden den gang har de fleste tau blitt laget av kunststoff.

Tau laget av hamp.

I Norge ble tauverk fra gammel av framstilt av basten fra lindetrær og av ulike rot-trevler. I Osebergggraven (fra 800-tallet) fant man tauverk framstilt av lindebast, men allerede den gang hadde man begynt å ta i bruk hamp. Hamp har lange slitesterke fibre og i løpet av vikingtida ble hamp det viktigste materialet for framstilling av tauverk. Hampeplanten stammer fra Sentralasia, men kom til Norge allerede en gang før år 1000.

I dag brukes det mye tau laget av plastmaterialer. Naturfiber har imidlertid helt andre egenskaper og det vil derfor alltid være marked for tradisjonelt tauverk.

Faget i dag

Mot slutten av 1970-tallet ble det tradisjonelle repslagerfaget gjenopptatt. Behovet for stabile levranser av tradisjonelle tau har økt kraftig siden den gang. I dag er den største kundegruppen eiere av tradisjonelle fartøyer. Dette krever at repslageren har kunnskap om rigg og rigging. Repslageren leverer også sine produkter til en rekke andre faggrupper; alt fra riggere og seilmakere til orgelbyggere.

Repslagerfaget krever spesialkompetanse og faget kan derfor ikke gå inn som en naturlig videreutdanning innen andre fagområder. Likevel finnes det ikke en egen fagplan for dette faget per i dag. Opplæringsrådet for håndverksfag jobber imidlertid med å få repslagerfaget inn under opplæringsloven.

.