Repslageren i arbeid

Her ser vi på ulike deler av prosessen med å lage et tau. Reperbanen ligger ved Hardanger Fartøyvernsenter i Nordheimsund go er den eneste reperbanen i Norge hvor det foregår kontinuerlig produksjon av tau etter gamle metoder.

1. Felles for alle håndverk er at forskjellen på et kvalitetsprodukt og et ordinært produkt ligger i detaljene. Denne detaljkunnskapen er utviklet i praktisk arbeid, gjennom flere generasjoner. Det er umulig å formidle dette gjennom for eksempel en lærebok; kunnskapen må overføres direkte, fra mester til lærling.

2. Tradisjonelle tau kan lages av en rekke ulike naturfibre. Til venstre ser du hestetagl (fra hestens hale), til høyre ligger forskjellige plantefibre, blant annet bast og hamp.
3. Her ser vi hvordan hestetagl blir spunnet til tynne tråder. Disse kan deretter slås sammen til tykkere tau. Hestetagl er imidlertid et dyrt materiale, derfor benyttes som oftest trådene i detaljer i seil og rigg.
4. For å kunne lage et tau på 20-30 meter kreves det flere kilometer med tråd. Dersom repslageren skulle produsere denne tråden ville sluttproduktet bli svært dyrt. Derfor bruker man vanligvis tråd som er fremstilt maskinelt og kommer ferdig spunnet på ruller.
5. Trådene samles først i store bunter som deretter tvinnes rundt sin egen akse.
6. Repslageren må passe godt på når trådene tvinnes sammen. Dersom de ikke tvinnes nok blir tauet for løst, tvinnes de for hardt blir tauet derimot lite fleksibelt og svært vanskelig å håndtere.
7. Her er trådene ferdig tvunnet og repslageren er klar til å sette kronen på verket ved å «slå» de enkelte delene sammen til et tau. Enkeltdelene som ble spunnet hver for seg samles nå i ett felles punkt. Deretter plasseres «blokken» og man forsetter å tvinne hver enkelt del mens blokken føres framover. Resulatatet blir at de enkelte delen av tauet tvinnes sammen bak blokken.
8. Igjen er det et samspill mellom flere faktorer som avgjør om sluttproduktet blir godt eller ikke. Den gjentatte tvinningen fører til at tauet blir adskillig kortere enn trådene som var utgangspunktet. Når tauet slås må derfor det punktet hvor delene samles forflyttes kontinuerlig. Samtidig må det hele tiden være passe motstand slik at atuet ikke blir før løst slått.
9. Hele tauet er slått og blokken kan frigjøres. Tauet er imidlertid lang fra ferdig. Dersom det ble tatt i bruk nå ville det tvinne seg og være fullstendig ubrukelig.
10. Før tauet kan brukes må det strekkes og tvinnes til det får de egenskapene et skikkelig brukstau må ha. Igjen er det repslageren som ved hjelp av sin erfaring må vurdere når resultatet er optimalt. For mye er like ille som for lite.
11. Sluttfinishen gjøres ved å stramme et tjærebånd rundt tauet og trekke dette langs hele tauets lengde. Dermed fjernes små ujevnheter slik at tuaet kan løpe gjennom taljer og tauspill på best mulig måte.
12. Sluttresultatet før enden spleises eller surres. Vi ser her hvordan alle trådene samvirker og danner ett solid tau som vil kunne vare i mange år.