Steinfag

Stein som minnesmerker eller byggematerialer har eldgamle tradisjoner. Stein er det eneste naturmaterialet som kunne motstå tidens tann, noe som førte til at steinhoggeren var en svært repsktert håndverker. Dyktige steinhoggere var etterspurt og ble oftet hentet langveis fra til kostbare og prestisjetunge byggeprosjekter.

Hellerisninger

Steinstatuer fra Egypt. Disse er mer enn 4500 år gamle.

Historikk

Å sikre sitt ettermæle gjennom å sette opp bygninger eller minnesmerker har alltid vært henvist til stein so det mest bestandige byggematerialet. Dette gjelder alt fra pyramidene i Egypt, via en rekke ulike bygninger med religiøs betydning til noe som vanlif som en gravstein. Stein som symbol på det som varer evig har alltid stått sterkt i vår kultur.
I vår del av verden er kanskje Middelalderens kirkebygninger de fremste eksemplene på hvordan stein kan brukes i konstruksjoner og dekorasjoner. I Norge er Domkirken i Trondheim det fremste eksemplet på steinarkitektur, mens Vigelandsparken er et nasjonalt kunstmonument som viser en rekke eksempler fra kunstens område. Likevel kan landene lenger sør i Europa by på arkitektur og kunst i stein som langt overgår det vi finner her hjemme.

Steinfaget har imidlertid alltid omfattet en rekke forskjellige bruksmåter for stein. Stein var blant de første byggematerialene som våre forferde kunne nyttegjøre seg, det brukes til trapper, murer og veidekke. Det finnes knapt grenser for hva stein kan brukes til, men det krever kunnskap om materialets egenskaper og hvordan en kan benytte verktøy på best mulig måte.

Verktøy for steinhogging.

Enklet verktøy, nøyaktighet og erfaring er det som skal til for å kunne jobbe som «finsteinhugger».

Steinhoggerfaget i dag

Opplæringen i steinhoggerfag er i dag inndelt i bruddvirksomhet, skiferindustri, bearbeidingsindustri og montering, med fordypning i ett av områdene.

Store deler av steinbransjen er i dag høyt mekanisert og konkurrerer på et internasjonalt marked. Den søker å oppfylle de behov og krav som samfunnet stiller til forskjellige steinprodukter. Blant annet er behovet for å tilføre produktene et håndverksmessig preg stadig økende.

Steinfigur på Nidarosdomens  vestvegg.

Utstrakt spesialisering gjennom mange år bringer noen steinhuggere opp på et høyt kunstnerisk nivå.

Bransjen består av mange små og mellomstore bedrifter som er spredt utover landet. Steinfag-arbeidere deltar i hele produksjonsprosessen. De tar ut råblokker i steinbruddene, deltar i de forskjellige bearbeidingsprosessene som produktutformingen krever og monterer til slutt det ferdige produktet.

Det å ha oversikt og innsikt i en så vidt omfattende produksjonsprosess stiller store krav til fag-arbeideren. Steinindustrien har tradisjon for høye kvalitetskrav. Ny teknologi og skjerpede krav til kvalitetssikring øker behovet for etterutdanning og oppdatering av fagarbeiderene, da de stadig blir stilt overfor nye utfordringer.

Miljøutfordringer

Steinindustrien foretar store inngrep i naturen. Steinfagarbeideren må derfor forstå hvilke konse-kvenser steinproduksjonen har for miljø- og naturressurser og kunne utføre arbeidet slik at skadevirkningene blir minst mulige.

Steinfagarbeidere kan ta videre utdanning på teknisk fagskole eller høyskole for å bli ingeniør, arkitekt eller sivilingeniør. Det vil også være mulig å supplere fagutdanningen i utlandet, spesielt i Italia, Tyskland og Frankrike som har lange tradisjoner i faget.