Taktekker

Taktekkeren hovedoppgaver er tekking og isolering av byggverk. Spesielt restaurering av eldre tak krever spesiell kunnskap om tidligere tiders tekkemetoder.
Moderne taktekking omfatter flere spesialiserte arbeidsområder som ikke er knyttet til tak, f eks membranisolering av tuneller og arbeid under bakken.

Tradisjonelt var taktekking en oppgave som tømereren hadde ansvar for. Takets utforming var bestemmende for hvilke materialer en kunne bruke til selve tekkingen. Tekkingen ble dermed en naturlig videreføring av arbeidet med å sette opp selve takkkonstruksjonen.
Etter hvert som byggemetodene ble stadig mer industrialisert utviklet taktekking seg til å bli et eget fagområde, men først i 1991 kom en egen fagopplæring i taktekkerfaget.

Mange ulike metoder

Taktekking kan legges som heltekking og som overlappstekking. Overlappstekking med f.eks. papp, skifer, torv eller takstein brukes på hellende tak. På tak med lite fall brukes også hel-tekking, der man ved liming, sveising eller falsing oppnår en ubrutt og vanntett flate. Materialer som brukes til heltekking er takpapp, metallplater, tykke kunstoffolier og asfalt.

Før i tiden var taktekkeren henvist til å bruke lokale tekkematerialer som never, torv, siv, heller og trespon. De forskjellige materialene krevde ulike metoder for å få taket vanntett. Etter hvert som mulighetene til å frakte materialer over store avstander har økt, er det også blitt utviklet bedre og mer kompliserte tekkemetoder.

Viktig yrke

Taket er en bygningsdel som ofte blir utsatt for store påkjenninger. Det skal beskytte mot vær og vind og gi god isolasjon. Derfor kan konsekvensene bli store dersom det blir gjort dårlig arbeid i forbindelse med taket. Spesielt i forbindelse med større bygg kan de økonomiske konsekvensene bli store. Taktekking har også en viktig estetisk funksjon. Taket er husets femte fasade og bør derfor stå i stil med resten av bygningen.
Taktekkeryrket er derfor et interessant yrke som og byr på varierte og krevende arbeidsoppgaver.

  • Læreplanen