Produksjon av trekull

I tidligere tider kunne kongen pålegge bøndeneå skaffe kull til jernverkene. Tømmeret hentet de i egen skog og bygget opp «miler» hvor tømmeret ble omdannet til trekull.

Kullmile.

Kullmiler kan bygges opp på forskjellige måter, men prinsippet er alltid at forbrenningen skal skje

Ved «forkulling» fordobles vedens brennverdi, noe som gjør trekull egnet når en skal oppnå høye temperaturer for eksempel i en smelteovn.
Alle typer trevirke kan benyttes til kullproduksjon. Hensikten med prosessen er å fjerne alt annet enn rent karbon fra treet. Knapt 40% av veden ender opp som ferdig trekull, resten forsvinner i prosessen.

En «kullmile» kan bygges opp på flere måter, men felles for disse er at veden stables rundt en «tenningskanal» i midten av milen. Etter at veden er stablet på plass blir overflaten tettet. Det kunne være ved hjelp av granbar, leire, sand o l. Når mila var tett ble den tent i bunnen av tenningskanalen.
Selve forkulling skjer ved delvis forbrenning under begrenset tilgang på luft. Når trevirket varmes opp til 150 grader fordamper vann og sevje. Mellom 150 og 275 grader omdannes veden til kull uten å brenne opp, men temperaturen må ikke bli høyere enn 280 grader for da brenner trevirket omtrent som i en ovn. Produksjonen må derfor overvåkes kontinuerlig og temperaturen reguleres ved å forandre tilførselen av oksygen.

Bøndene regnet omtrent 120 dagsverk for hver mile. Selve brennetiden var 12-16 døgn. En kullproduksjonen fra en mile ble brukt opp i løpet av et døgns drift ved jernverket forteller sitt om de mengdene som gikk med.