Dette er Tone

Er du mellom 2 og 10 år, les her......

Eller vil du heller se en video?
Bredbånd eller ISDN

Er du mellom 10 og 100, les her......

Tonefortellingene

Her kommer noen fortellinger om Tone. Tone er seks år og går i første klasse. Hun er døv. Tones mamma, pappa og lillebror er også døve. Lillebor heter Tom og han er to år. Tom har nettopp fått CI. Det betyr at han nettopp er blitt operert på et stort sykehus i Oslo. Han har fått et slags høreapparat operert inn i øret, langt inn i øret. Det skal hjelpe Tom å høre lyder. Tone bor i en stor by der det er en døveskole. Tone er elev på den døveskolen.

Tone bor i et rekkehus i nærheten av skolen. Det betyr at hun kan gå til og fra skolen hver dag. Det er fem hus som henger sammen i det rekkehuset, Tone og familien bor på enden. De har en stor hage som går rundt hele huset.
Tones familie har teksttelefon. Det er fordi mamma og pappa også er døve. Men det er jo fint at Tone kan bli vant til å bruke teksttelefonen, selv om hun bare er seks år.

Tone har egen vekkerklokke med vibrator. Vibratoren ligger under hodeputen og klokken ringer, det vil si at vibratorputen dirrer, hver morgen klokken 7.00. Men ikke når Tone har skolefri, da kan hun sove lenger.

I Tones hjem er det mange andre varslingssystemer som varsler den lille familien ved hjelp av lys og vibrator. Når det ringer på døren, blinker det i mange lamper i alle rom. Når telefonen ringer, blinker det også, men på en annen måte. Det er lurt, for da slipper alle hjemme å løpe til døren for å åpne når det egentlig er telefonen som ringer. Det blinker også hvis røykvarsleren begynner å pipe. I tillegg til å blinke, begynner også vibratoren å dirre. Heldigvis, synes Tone, for da kan hele familien sove trygt om natten En vibrator som begynner å dirre under puten midt på natten, det våkner man av, det er sikkert.

Både mamma og pappa har hver sin mobiltelefon. De bruker den til å sende tekstmeldinger til hverandre og til mange andre mennesker, både til døve og hørende.

Tones familie er en helt vanlig familie. De går på jobb, i barnehage og på skole hver dag og de har det fint sammen. Tone elsker dyr og Tom elsker alt som går fort, biler og sykler og tøffe ungdommer på rullebrett. Mammaen deres liker å snekre, hun har laget mye fint som de har i huset, for eksempel mange fine bokhyller. I bokhyllene har de bøker, selvfølgelig, mange bøker. Men de har også mange videoer der. Det er fordi de har mange bøker, for eksempel skuespill og eventyr, som er fortalt på tegnspråk og spilt inn på video. Tone og Tom sin pappa liker godt å lage mat. Han leser kokebøker og elsker å lage deilig middag hver dag. Men alle fire liker minst to ting veldig godt, og det er heldigvis to ting de kan gjøre sammen. De liker godt å gå på tur i skogen og de liker godt å prate sammen.

Tones mormor bor i nærheten av døveskolen. Omtrent en dag i uken besøker Tone mormor etter skoletid. Mormor er også døv.

Nå har du fått vite mye om Tone. I resten av dette opplegget skal du få se hva som skjer med Tone og den lille familien det første året Tone går på skolen.

Tanker og teori om motivasjon

Når døve barn skal lære norsk, det være seg lesing, skriving og kommunikasjon ved hjelp av tale, tar de fatt på et arbeid som krever stor innsats av mange involverte personer og på mange plan. Den viktigste innsatsen gjøres av barnet selv. Døve barn skal lære å lese et språk som de i større eller mindre grad ikke hører. Skrifttegnene representerer i større eller mindre grad krummelurer for døve barn. Dersom alles innsats skal resultere i at barnet lærer norsk, i dette prosjektets sammenheng hovedsakelig at de lærer å lese og å skrive, er det mange faktorer som er av avgjørende betydning for å lykkes. En av de viktigste faktorene er barnets egen motivasjon. Lærere har til alle tider forstått betydningen av å motivere elever til innsats. Imidlertid handler motivasjonsarbeidet ikke så mye om å gi barnet en gulrot å strekke seg etter. Det handler mer om å forstå hva motivasjon er og arbeide for at alle lese- og skriveelever skal opparbeide en indre motivasjon.

Det vil føre for langt å redegjøre for ulike teoretiske tilnærmingsmodeller til andrespråkstilegnelse og andrespråkslæring i denne innledningen. Imidlertid vil jeg presisere at i slike modeller er språkelevens indre motivasjon et viktig element. Men jeg vil sterkt anbefale alle norsklærere til døve barn å søke å forstå motivasjonsbegrepet. Det er de to sidene ved motivasjonsbegrepet som på engelsk heter "integrative motivation" og "instrumental motivation" som er i hovedfokus i dette undervisningsopplegget. "Integrative motivation" går i korthet ut på at språkeleven har et ønske om å ville være sammen med eller om å ville identifisere seg med de personene som bruker det nye språket de skal lære. "Instrumental motivation" handler om at språkeleven må oppleve at hun eller han har stor nytte av å lære det nye språket.

Tone i denne fortellingen opplever situasjoner der hun blir motivert til å lære norsk. Så er det opp til oss døvelærere å få hver enkelt av våre elever til å identifisere seg med Tone og hennes familie, for derigjennom selv å bli motivert til å ta fatt på det store arbeidet det er å lære seg norsk. I bruken av dette undervisningsopplegget, må lærerne aldri undervurdere elevenes egne erfaringer som den viktigste kilden til motivasjon.