Bergen Befestningsverker Festung Bergen Kvarven fort Fjell fort Tellevik kystfort Festung Norwegen Arkivet Kart

Bergen befestningsverker

Bergen befestningsverk eller Bergen befestninger var anlagt rundt århundreskiftet for å møte en eventuell fiende som kom sjøveien mot Bergen. Forsvaret bestod av tre hovedtyper våpen; Festningsskyts/mobilt skyts, torpedobatteri og minefelt. For å samordne dette var festningsverkene utstyrt med ildledningsutstyr, lyskastere og telefonisk samband.
Sentralen for kystforsvaret lå på Marineholmen. Den hadde direkte forbindelse med både de lokale enhetene og med nabosentraler nordover og sørover, samt den nasjonale sambandssentralen.

Festningsskytset var konsentrert på Sandviksbatteriet, Kvarven og Hellen fort.
Utstyret var av tre typer; Fjernkampbatteriet, nærkampbatteriet og luftskyts.
Ammunisjonen lå vanligvis i magasin i nærheten av stillingene.

Hvordan var den tekniske tilstanden til utstyret?
Mange har hevdet at det stod dårlig til, men mye tyder på at dette ikke var tilfelle. Kanonene var lite brukt etter at de var satt opp, og ved øvelser et par år før krigsutbruddet hadde de fungert svært tilfredsstillende. Under kampene i april 1940 ble det avfyrt mange skudd fra våpnene, selv om ikke alle kom til anvendelse. Dette skyldes bl.a. problemer med tettemekanismene på kanonene.

I ettertid ser det ut til at utstyr og bemanning ved Bergen befestning var tilfredsstillende da krigen kom til Norge, men at grunnen til at så mye sviktet heller lå i manglende evne og vilje til å handle da situasjonen krevde det. Det bør likevel sies at bemanningsproblemer førte tilat enkelte våpen ikke ble besatt.

Det var utarbeidet detaljerte planer for legging av minefelt i en krigssituasjon. Minene lå klar, men ordren til å legge dem ut kom aldri.
Torpedobatteriet på Kvarven var også i brukbar stand, men bruken av det krevde en klargjøring i tide. Ordre om dette kom heller ikke tidsnok.
Mange av skytsene ble ikke tatt i bruk da tyskerne kom. Noen av dem manglet vitale deler, andre ble ikke klargjort.

Instrumenter for ildledning var viktig. De såkalte orografene skulle sikre at mannskap kunne lede ilden fra batteriene til riktig mål. Disse optiske sikteapparatene var plassert på de tre stedene som skytset stod samt på Lyderhorn og Hellefjell. På grunn av strømutkoplingen store deler av 9.april kunne ikke disse orografene brukes, og mannskapet ved kanonene fikk ikke hjelp til ildledning.

Lyskastere for å sikre sikten var en vikrig del av festningsverkene. De store lyskastere hadde en rekkevidde på mange kilometer, men igjen sviktet det da det var behov for dem. Nøkkelpersonen til stridsbelysningen, lyskasteroffiseren, hadde langperm 9. april, hovedlyskasteren på Kvarvenpynten var koplet til strømforsyningen i Bergen by, og ble satt ut av funksjon da strømmen forsvant.

Kystforsvaret bestod også av båter. En hadde i Bergen mineleggere, torpedobåter, minesveipere, bevoktningsbåter og en U-båt til disposisjon. De fleste av båtene var fra århundreskiftet, var relativt langsomme og hadde utilstrekkelig skyts og sambandsutstyr. Men den samlede styrken var relativ stor, og kunne ha forsinket tyskerne betraktelig hvis den hadde blitt brukt med omtanke. Men også her var det menneskelig svikt som førte til en svak innsats, kombinert med dårlig teknisk stand av utstyret.

Sjøforsvaret hadde også fem relativt moderne bombefly tilgjengelig i aprildagene. Men manglende handlekraft hindret en effektiv innsats av disse flyene da krigen kom.

Mer om festningsverkene fra 1905
Mer om utstyr og norsk innsats under det tyske angrepet

20©05 Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen