Bergen Befestningsverker Festung Bergen Kvarven fort Fjell fort Tellevik kystfort Festung Norwegen Arkivet Kart

Atlantikwall

Langs kysten ut mot Atlanterhavet ble det i løpet av andre verdenskrig laget et sammenhengende festningsverk som ikke hadde sett sin make. Fra Nord-Norge langs hele norskekysten sørover, via Danmark, Nederland, Belgia og ned til Frankrikes grense mot Spania, ble det konstruert bunkersanlegg og kystfort i en gigantisk målestokk.

Etter krigen ble mange av disse anleggene ødelagt, som ledd i nedrivningen av alt som hadde med krigen å gjøre. Men etter hvert innså man at det her dreide seg om krigsminner som det var vel verdt å ta vare på.

I dag er Norge det landet som har flest igjen av disse dystre krigsminnene. Interesserte fra hele verden valfarter til Norskekysten for å se på anleggene som fremdeles ligger her som rester fra en forferdelig krig som herjet Europa i fem lange år.

Hvordan ble Atlantikwall bygget?
Det er i dag vanskelig å innse omfanget av hele Atlantikwall. Ufattelige ressurser ble lagt ned i byggingen, for Hitler la største vekt på dette arbeidet.

Tyskerne standardiserte byggingen i stor grad. Det ble utarbeidet faste standarder for utførelsen av bunkers, fort osv, slik at vi møter de samme konstruksjonene hele veien. Men byggingen ble også tilpasset de lokale forholdene.

Selve byggearbeidet ble utført både av frivillige arbeidere, som tvangsarbeid eller av krigsfanger. Omfanget av råmaterialer og arbeidskraft som gikk med var enormt. Det ble bygd titusener av bunkersanlegg. Bare i Danmark alene lå det over 7000 bunkers langs atlanterhavskysten.

Hvorfor ble Atlantikwall bygget?
Hitler var svært opptatt av trusselen om en alliert invasjon. Atlantikwall ble bygd for å stå imot en slik invasjon, uavhengig hvor den måtte komme. Størst prioritet ble gitt til forsvaret av havnene, både fra sjøen, fra land og fra luft.

Hovedbyggingen startet høsten 1942 og varte helt fram til krigsslutt. Atlantikwall ble aldri fullført etter planene på grunn av invasjonen i 1944. Planene forutsatte at hele Atlantikwall skulle fylles med motstandslommer (Widerstandsnester). Disse lommene, eller ”reirene”, formet perler som perler på en snor fra Finnmark til Spania (Perlenschnur aus Stahlbeton).

Anleggene skulle være konstant bemannet med ulike typer tropper, som kampklare mobile enheter, artilleri med stor rekkevidde og presisjon, og enheter fra både Wehrmacht Heer, Kriegsmarine og Luftwaffe. Men det var en forutsetning at en ikke skulle binde altfor store troppestyrker til anleggene, siden tyskerne hadde behov for alt tilgjengelig menneskemateriell på Østfronten.

Mer om Atlantikwall | Mer om Festung Bergen | Mer om Festung Norwegen

20©05 Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen