Bergen Befestningsverker Festung Bergen Kvarven fort Fjell fort Tellevik kystfort Festung Norwegen Arkivet Kart

Kvarven fort

1905 - festningene

Da utbyggingen av de norske kystfestningene skjøt fart fra 1895 – 1905, måtte nesten alt bygges opp fra grunnen av. Moderne utstyr ble kjøpt inn fra Europas ledende våpenprodusenter og Norge fikk et av de mest effektive kystforsvarene i Europa på denne tiden.

Kanonene
De stasjonære våpnene dreide seg i hovedsak om tre typer

a)langtrekkende kanoner med flat kulebane
b)haubitsere med høy og krum kulebane, som kunne treffe det sårbare dekket på krigsskip c)hurtigskytende våpen med mindre kaliber

Standplassen
Standplassen for kanonene var oppført i betong og formet som en hestesko. På det nederste nivået var det på hver side skuddsikker lagringsplass for beredskapsammunisjon (såkalt håndammunisjonsmagasiner). Under trappen og kanonen var det dekningsrom for soldatene.
En trapp førte opp til øverste nivå, der kanonen var plassert.

Kommandoplassen var ikke overdekket. I beste fall kunne den være dekket over med et treskur til vern for været. Ildledningen foregikk ved at en ropte beskjeder til kanonbetjeningen. Disse siktet inn kanonen på samme måte som med et gevær.

Etter 1905 ble det innført bedre siktemetoder, såkalt indirekte skytning (strålekartmetoden). Kommandostillingen ble også bedre sikret, i egne bunkere.

Ammunisjon
Ammunisjonen ble lagret i egne bygg i nærheten av kanonene. Herfra var det lett å frakte den til kanonen. Lagerbygningene var bygd etter det såkalte ”Monieres system”. De var formet som liggende halvsylindre i armert lettbetong, en konstruksjon som på denne tiden ble ansett for å være revolusjonærende. Det var flere typer ammunisjon til kanonene, slik som pansergranater, halvpanser og sprenggranater av stål og støpejern.

Lyskastere
Lyskasterne spilte en stor rolle. Dette var før radarens tid, og i mørke og dis var en avhengig av kraftige lyskastere med rekkevidde på opptil 5- 6 km. De ble vanligvis oppbevart i skur eller fjellhuler, og gikk på skinner. Fra kommandoplassen kunne en fjernbetjene disse lyskasterne.

Andre bygninger
På et kystfort var det en mengde andre bygninger med hver sin funksjon, slik som mannskapsbrakker, kantine, vakthus, telegrafstasjon osv. Disse trebygningene var av enkel standard.

Torpedobatteri
Til 1905 ble det oppført to torpedobatteri; et på Oscarsborg og et ved Kvarven. Disse var på denne tiden regnet for å være svært avanserte.

Mesteparten av batteriet ligger inni fjellet. Det eneste man kan se utenfra, er porten inn til batteriet samt den tre meter tykke muren ut mot sjøsiden.

På Kvarven ligger de tre utskytningsrørene over havflaten, mens Oscarsborg hadde undersjøisk utskytning.

Mellomkrigstiden
Under første verdenskrigen hadde de norske kystfortene blitt bygd ut til bra standard. Blant annet satset en på innebygde kommandoplasser som var beskyttet mot angrep fra luften, peilestasjoner og luftvernskyts.

Men under nedrustningen i mellomkrigstiden skjedde det lite med fortene, bortsett fra at de forfalt. Ved utbruddet av andre verdenskrigen var det stort sett samme utrustning og standard som i 1918. Kanoner og annet utstyr som var bestilt og kjøpt inn, hadde ligget på lager og var ikke montert.

Mesteparten av yrkesbefalet var erstattet av vernepliktig befal, som hadde liten eller ingen trening med utstyret og materiellet. Det var derfor et mangelfullt festningssystem som møtte de tyske styrkene i 1940.


Bilder fra 1900 | Historikk | Det tyske angrepet 1940 | Vandringer på Kvarven

20©05 Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen