Frøy

Frøy satt en dag på Odins utkikksplass og så alt som skjedde i verden. Da oppdaget han den vidunderlig vakre Gerd som gikk på tunet i gården til sin far. Men Gerd var jotnedatter, og Frøy fikk et tungsinn over seg.

Da kom hans gamle venn Skirne bort til ham og spurte hva som var i veien. Frøy betrodde seg til ham, og sa at aldri hadde han blitt så forelsket i noen kvinne før som i denne jotnedatteren.

Da sa Skirne at han skulle ri til Jotneheimen og hente Gerd til vennen. Men han måtte ha med seg hesten som kunne ri i lufta og sverdet som kunne svinge seg selv.

Dette fikk han, og la så i veg. Han klarer å gjennomføre den vanskelige reisen, og da han trer fram for Gerd, spør hun ham om han er av alveætt eller er en gud, siden han kunne klare å ri en så lang ferd.

Skirne sa at han kom på vegne av Frøy, som kunne by henne gilde gaver hvis hun ble med ham tilbake til Åsgard. Hun skulle få både gullepler og ringen Draupne hvis hun samtykket.

Men Gerd svarte at hun manglet ikke gull i sin fars gård, og Frøy ville hun slett ikke ha. Skirne begynte nå å true henne, og sa han ville drepe både henne og faren hvis hun ikke sa ja. Og han skulle kaste trolldom over henne, slik at både hun og slekta skulle råtne hen.

Gerd blir da redd og sier at hun nok skal samtykke. De blir enige om at hun skal møte Frøy om ni netter i en lun og stille lund.

Skrine rir så tilbake til Frøy og forteller hva som har skjedd. Frøy kveder da;

Lang er èn natt,
Lengre er to
- Hvordan skal jeg tåle tre?
Ofte en måned
Syntes meg mindre
Enn en halv natt uten henne.

Hvordan det videre gikk, får du finne ut av selv!

Bakgrunn
I dag tolker vi denne fortellingen som en myte om fruktbarhet. Gerd er åkeren og jorda. Frøy er fruktbarhetsguden og Skirne sollyset, som skal vekke åkeren opp fra dvalen til fruktbarhet.
Folk mente at det måtte trolldom til for å få voksteren i stand og planter til å gro.