Paris vokste opp hos gjeteren på fjellet. Han lærte seg gjeteryrket av fosterfaren sin, og ellers lekte han akkurat som alle andre gutter.

Men en ting var spesielt med Paris, han var nemlig så rettferdig. Hver gang noen kranglet, eller var uenige i noe, så spurte de Paris om råd. Og rådene hans var alltid riktige.

Først var det bare de andre ungene i nabolaget som brukte han som dommer, men etter hvert begynte også de voksne å spørre han til råds. Snart var han kjent i hele fylket som den mest rettferdige gutten av alle.

Paris brukte en del tid på å reise rundt å dømme i konflikter, men når han ikke gjorde det, så var han gjeter...