Keiseren ga hver av bedragerne et riddderkors til å henge i knapphullet og tittelen veverjunkere. Hele natten før den formiddagen da opptoget skulle være, satt bedragerne oppe og hadde seksten lys tent. folk kunne se at de hadde det travelt med å få keiserens nye klær ferdige. De lot som om de tok tøyet av veven, de klippet i luften med store sakser, de sydde med synål uten tråd og sa til slutt: "Se, nå er klærne ferdige!"

Keiseren kom selv bort, sammen med sine fornemste kavalerer, og de to bedragerne løftet armen i været som om de holdt noe, og sa: "Se! Her er benklærne! Her er kjolen! Her er kappen!" Og slik fortsatte de. "Det er så lett som spindelvev. En skulle tro at en ikke hadde noenting på kroppen, men det er nettopp det fine ved dette stoffet!"

"Ja," sa alle kavalerene, men de kunne ikke se noe, for det var jo ikke noe. "Vil nå Deres keiserlige majestet behage å ta klærne av?" sa bedragerne, "så skal De få på Dem de nye her borte foran det store speilet"