De så på Lilleklaus der han gikk og pløyde med fem hester, og han var så glad at han smelte med pisken igjen og ropte: "Hypp, alle mine hester! "

"Sånt må du ikke si,sa Storeklaus. "Det er jo bare den ene hesten som er din! " Men neste gang det gikk noen forbi på vei til kirken, glemte Lilleklaus at han ikke måtte si det, og så ropte han: "Hypp, alle mine hester!

"Du skal holde opp med det der!" sa Storeklaus. "Hvis du sier det enda en gang, så slår jeg hesten din i pannen så den ligger død på flekken, da er det ute med den! "Nei, jeg skal ikke si det mer, sa Lilleklaus.

Men da det kom folk forbi igjen og de nikket og sa god dag, ble han så fornøyd og syntes det så så flott ut at han hadde fem hester å pløye jordet sitt med at han smelte med pisken og ropte: "Hypp, alle mine hester!"

"Jeg skal hyppe hestene dine, jeg!" sa Storeklaus og tok klubben som de brukte når de festet tjoret, og slo den eneste hesten til Lilleklaus i pannen så den falt og var helt død. "Å, nå har jeg ingen hest mer!" sa Lilleklaus og begynte å gråte.

2/20