Reiseruten

i 1862

i 2003

Per Gynt

År for år med Henrik Ibsen

Norsk litteratur på 1800-tallet

Ibsen.net

Henrik Ibsen

Ibsens barndomshjemHenrik Ibsen ble født i Skien 20. Mars 1828. Han var sønn av en velstående kjøpmann, men da Henrik var 8 år gammel mistet faren hele formuen sin, og etter konfirmasjonen måtte han ut i arbeid. Han ble sendt til Grimstad, der han jobbet som læregutt ved et apotek i seks år. På denne tiden var han så fattig at han ikke hadde råd til klær, og konfirmasjonsdressen ble temmelig slitt etterhvert. Om kveldene satt han på rommet sitt og leste til artium. Samtidig begynte han å skrive. Det første skuespillet hans, Catilina, var ferdig i 1850.

Samme år dro han til hovedstaden, som den gangen ikke het Oslo, men Christiania, for å ta artium. Han var da en periode elev ved Heltbergs ”studentfabrikk”, hvor han traff flere andre som også skulle bli store navn i norsk litteratur. Han var også på denne tiden svært fattig, og store deler av førsteopplaget til Catilina ble han nødt til å selge som innpakningspapir! Men han ble raskt med i det litterære miljøet i Christiania, og ble blant annet skribent i tidsskriftet Andhrimner som han drev sammen med Paul Botten-Hansen og Åsmund Olavsson Vinje.

I 1851 fikk han et tilbud fra Ole Bull om å komme til Bergen for å jobbe som dramaforfatter ved det nye Bergens norske Theater, og årene han jobbet der ble svært viktige for ham. Han lærte mye om teateret, og fikk hvert år satt opp et nytt stykke. Han ble også kjent med Suzannah Thoresen, som han giftet seg med i 1858.

Ibsen i 1863Men i 1857 hadde han dratt tilbake til Christiania for å jobbe som artistisk direktør ved Christiania norske Theater. Årene fra 1857 til 1864 ble noen av hans verste. Økonomien til teateret var dårlig, og i 1862 gikk det konkurs. Han møtte også motstand i forbindelse med skuespillene sine, og disse nederlagene gjorde ham bitter overfor det norske samfunnet, som han så på som trangsynt. Et fast holdepunkt var imidlertid Hollenderkretsen.

I 1862 fikk Ibsens et reisestipend som tillot ham å ta den turen som dette nettstedet dokumenterer. Turen ble et pusterom som fikk stor betydning for Ibsens senere arbeid samtidig som hans syn på naturen endret seg. Dette skyldtes nok ikke bare hans egne opplevelser, men var også et uttrykk for en endring blant den tids kunstnere.

Tidligere hadde kunstnerne beskrevet den norske naturen på måter som understreket hvor storslått og vakker den var. Da Ibsen skrev Brand var det imidlertid fint lite igjen av de romantiske naturskildringene. I Brand beskrives naturen som om vi befinner oss i et land enda lenger mot nord, kulde og mangel på sollys er det som dominerer. Resultatet er dårlig jordbruk og hungersnød, noe som opp gjennom århundrende har vært blant livets harde realiteter i Norge. Ibsen tok med andre ord det realistiske natursynet inn i diktningen.

Etter reisen i 1862 var det tilbake til den harde hverdagen. Blant annet takket være Bjørnsons iherdige innsats fikk Ibsen et reisestipend av regjeringen i 1863, og året etter dro han sydover. Bortsett fra et par kortere besøk, kom han ikke tilbake til Norge før det var gått 27 år. Mesteparten av denne tiden bodde han i Italia og Tyskland, og det var her han skrev de fleste av skuespillene som har gjort ham til Norges største forfatter. Først kom Brand (1866) og Peer Gynt (1867), og disse to verkene gjorde ham til Skandinavias mest kjente forfatter. Han var likevel fortsatt omstridt.

Ibsen ved skrivebordet i 1897I 1891 flyttet Ibsen tilbake til Christiania, og ble et fast innslag i bybildet gjennom sine daglige spaserturer til Grand Café. Han fortsatte å skrive fram til 1899, da Når vi døde vaagner ble oppført. Litt etter ble han syk, og døde i 1906.


Ibsens dramatikk

Snart 100 år senere regnes Ibsen fortsatt som en av verdens største dramatikere, og uten sammenligning den mest verdensberømte nordmann i det 20. århundre.

Henrik Ibsen er en de "fire store" norske forfatterne: Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie, Alexander Kielland og Ibsen. I motsetning til de andre skrev ikke Ibsen romaner og noveller, men dikt og skuespill. Hans dramaer var dessuten skrevet på en måte som fornyet teaterkunsten, en rekke skuespillforfattere bygget videre på det som senere har blitt kalt Ibsen-tradisjonen.

Pyntet IbsenI 1871 utga han sin eneste diktsamling Digte. Ellers skrev Ibsen kun dramatikk. Forfatterskapet hans kan deles i to: Historiske dramaer og samfunnsdramaer.

Ibsen utviklet en spesiell retrospektiv fortellerteknikk som går ut på at vi går inn i en tilsynelatende idyllisk nåtidssituasjon, for så rulle opp konfliktene gjennom tilbakeblikk gjennom samtaler med eller om personer man har kjent i fortiden. Denne teknikken har senere blitt svært vanlig både i litteratur og film, men Ibsen regnes altså som den som innførte den.

Ibsen i år 1900Ibsen var også en mester til å utnytte eksisterende tradisjoner og utnytte dem på nye måter. Han gjorde dette med det historiske materialet som er bakgrunnen for Peer Gynt, men han gjorde det også med måten han skrev på. Ibsen tok utgangspunkt i de gamle greske tragediene der hovedpersonen blir innhentet av fortiden og må ta konsekvensen av dette. Ibsen rendyrket denne fortellermåten og tilpasset den i en moderne ramme der han tok for seg forholdet mellom menn og kvinner, mellom foreldre og barn, og konfliktene mellom karriere og kjærlighet.

J H & P O M - Mediesenteret 2003