Reiseruten

i 1862

i 2003

Jo Gjende (1794-1884)

Jo Gjende het egentlig Jo Tjøstolsson Kleppe. Foreldrene døde da han var liten og i 1803 flyttet han til gården Heringstad i Heidalen hvor tanten hans bodde. Onkelen døde da Jo var 13 år og han ble den eldste mannen på gården. Han var svært glad i å gå på jakt og i løpet av livet skal han ha skutt rundt 600 rein, 4-5 bjørner og en mengde småvilt. Det ble var imidlertid ikke så mye penger å tjene på dette. Det meste han tjente på jakten gikk med til våpen og ammunisjon.

Da Jo var 42 år gammel flyttet han fra Heringstad og etter en stund bosatte han seg ved Gjende i 1842. Bua han bodde i står fremdeles ved Gjendeosen. Jo ble boende ved Gjende i 8 år inntil vennen Jakob Kleiven sørget for at Jo fikk kjøpt seg sitt eget gårdsbruk i 1850. Da hadde bygdefolket gitt ham navnet Jo Gjende.

Han ble kjent som jeger og fjellfører, da Ibsen passerte Vågå og Lom i 1862 var Jo Gjende på toppen av sin karriere og det har blitt spekulert i om Ibsen også har hatt Jo Gjende i tankene da han skrev om Peer Gynt.

Han holdt seg godt Jo Gjende. Så sent som i 1877 beskrev Barth ham slik : "Han er selv i sitt 84. år ennå hva man kaller en røsslig kar med brede skuldre, høyt bryst og rank holdning. Hans ansiktstrekk er påfallende edle for en mann av hans stand, og kunne snarere antas å tilhøre en gammel vismann fra de høyere samfunnslag. Det hviler en slags verdighet over hans person, og han har en usedvanlig vellydende stemme. Han taler den i og for seg pene Vågå-dialekten aldeles rent, noe som er et unntak i bygda i dag."
I 1878, samme år som Gjendesheim stod ferdig var Jo inne ved Gjende for siste gang. Det sies at han ofte stanset på vei nedover til Øvre Sjodalsvatnet og så seg tilbake mot Gjende.

Den første gravsteinen til Jo Gjende er borte, men Den Norske Turistforeningen sørget for å sette opp en ny gravsten med et vers skrevet av Åsmuns Olavson Vinje. Diktet ble opprinnelig skrevet på et pantedokument da Vinje lånte penger for å betale sin andel av hytta ved Eidsbugarden.

"Eg er som du vel veit,
ein fjellets mann,
og derfor dreg til fjells
so tidt eg kann".

J H & P O M - Mediesenteret 2003