Reiseruten

i 1862

i 2003

Stedene

Bjørnson


Christopher Bruun

Aulestad

6. juli 2003 - Aulestad i Gausdal

Her begynner vi å rote litt, men finner etterhvert veien mot Jørstadmoen. Litt etter finner vi den riktige veien og det går greit videre til Gausdal og Aulestad hvor Bjørnstjerne Bjørnson bodde fra 1875.

Aulestad, sett nede fra veienIfølge reklamen er Aulestad Norges best bevarte, autentiske dikterhjem fra begynnelsen av  det 20. århundre. Gården ligger i Follebu, men Ibsen var aldri innom her selv om det bare er 18 km fra Lillehammer. Skjønt hadde han reist denne veien ville det uansett vært 13 år for tidlig til å treffe Bjørnson, som på denne tiden var Ibsens nabo i Kristiania.

Klokketårn på AulestadOmvisningen på Aulestad var ganske spennende. Litt visste vi jo om Bjørnson på forhånd, men vi skjønte raskt at dette var en mann med enda større betydning enn hva vi hadde forestilt oss.

Ifølge guiden og nettsidene til Aulestad produserte Bjørnson nærmere 30.000 brev og 60.000 artikler, foredrag og taler i tillegg til alle bøkene han skrev. Det gjør ham til den mestproduserende forfatter i Norge noensinne.

Spiser pannekake og noterer i dagbokaPannekaker med blåbærsyltetøy var visstnok en av Bjørnsons favoritter, vi toppet selvsagt omvisningen på samme måte. Per Ole er også flink og noterer i dagboka før vi kjører videre i retning Skeikampen.

Vi begynte bra med skrivingen, men det ble verre etterhvert. Uansett kommer vi aldri i nærheten av Bjørnsons produksjon, selv om Jon har en teori om at noen av dagens bloggere kanskje skriver like mye.

Kommentar

Produksjonen
Bjørnson skrev nok mye, men dette var da voldsomt. Hvis vi sier at Bjørnson holdt på med skrivingen i 50 år betyr 90.000 brev, taler og artikler at han skrev 1800 stykker i året. Ikke mindre enn imponerende.

Venner?
Bjørnson og Ibsen hadde mye med hverandre å gjøre. Konene Karoline og Suzannah var gode venner, men de to forfatterne hadde også mye til felles. Bjørnson hadde svært stor betydning for Ibsen fram mot midten av 1860-tallet da Ibsen hadde en skikkelig nedtur. Senere røk de nok mer uklar, men båndene mellom familiene var sterke, ikke minst etter at Ibsens sønn Sigurd giftet seg med Bjørnsons datter.

Hva gjorde Bjørnson ute på landet?
En av grunnene til at Bjørnson flyttet til Gausdal var den nyopprettede Vonheim folkehøgskole på Follebu. Selv om dette er langt ute på landet var det et sentrum for intellektuelle på slutten av 1800-tallet. Det var sikkert ikke den eneste grunnen til at Bjørnson foretrakk å bosette seg her, men det er jo et lite tankekors at han fant miljøet her oppe minst like stimulerende som det han kjente fra hovedstaden.

J H & P O M - Mediesenteret 2003