6.
juli 2003 - Aulestad i Gausdal
Her begynner vi å rote litt, men finner etterhvert veien mot
Jørstadmoen. Litt etter finner vi den riktige veien og det
går greit videre til Gausdal og Aulestad hvor Bjørnstjerne
Bjørnson bodde fra 1875.
Ifølge
reklamen er Aulestad Norges best bevarte, autentiske dikterhjem fra
begynnelsen av det 20. århundre. Gården ligger i
Follebu, men Ibsen var aldri innom her selv om det bare er 18 km fra Lillehammer.
Skjønt hadde han reist denne veien ville det uansett vært
13 år for tidlig til å treffe Bjørnson, som på
denne tiden var Ibsens nabo i Kristiania.
Omvisningen på Aulestad var ganske
spennende. Litt visste vi jo om Bjørnson på forhånd,
men vi skjønte raskt at dette var en mann med enda større
betydning enn hva vi hadde forestilt oss.
Ifølge guiden og nettsidene til Aulestad produserte Bjørnson nærmere 30.000 brev og 60.000 artikler, foredrag og taler i tillegg til alle bøkene han skrev. Det gjør ham til den mestproduserende forfatter i Norge noensinne.
Pannekaker med
blåbærsyltetøy var visstnok en av Bjørnsons
favoritter, vi toppet selvsagt omvisningen på samme måte.
Per Ole er også flink og noterer i dagboka før vi
kjører videre i retning Skeikampen.
Vi begynte bra med skrivingen, men det ble verre etterhvert. Uansett kommer vi aldri i nærheten av Bjørnsons produksjon, selv om Jon har en teori om at noen av dagens bloggere kanskje skriver like mye.
Kommentar
Produksjonen
Bjørnson skrev nok mye, men dette var da voldsomt. Hvis vi sier
at Bjørnson holdt på med skrivingen i 50 år betyr
90.000 brev, taler og artikler at han skrev 1800 stykker i året.
Ikke mindre enn imponerende.
Venner?
Bjørnson og Ibsen hadde mye med hverandre
å gjøre. Konene Karoline og Suzannah var gode venner,
men de to forfatterne hadde også mye til felles. Bjørnson
hadde svært stor betydning for Ibsen fram mot midten av
1860-tallet da Ibsen hadde en skikkelig nedtur. Senere røk de
nok mer uklar, men båndene mellom familiene var sterke, ikke
minst etter at Ibsens sønn Sigurd giftet seg med
Bjørnsons datter.
Hva gjorde Bjørnson ute på landet?
En av grunnene til at Bjørnson flyttet til Gausdal var den
nyopprettede Vonheim folkehøgskole på
Follebu. Selv om dette er langt ute på landet var det et
sentrum for intellektuelle på slutten av 1800-tallet. Det var
sikkert ikke den eneste grunnen til at Bjørnson foretrakk
å bosette seg her, men det er jo et lite tankekors at han fant
miljøet her oppe minst like stimulerende som det han kjente fra
hovedstaden.
