Reiseruten

i 1862

i 2003

Stedene

4. juli 1862 - Bøverdalen

Ibsen hadde nok opprinnelig tenkt seg korteste vei over til Vestlandet, gjennom Sjåk og videre til Geiranger eller Stryn. På prestegården i Lom møtte han imidlertid den katolske presten Ved Røisheim, tegnet av A. TidemandChristopher Holfeldt-Houen og den 23 år gamle Ludvig Aubert som nettopp var blitt forlovet med Elise Aars. De hadde tenkt seg over Sognefjellet til Skjolden, i retning Bergen.

Dermed endret Ibsen sine planer og ble med sørover gjennom Bøverdalen. De kom til den gamle skysstasjonen Røisheim hvor de fikk leie hester og red deretter videre langs Dalsvatnet. De nådde fram til Prestseter i kveldingen. Her overnattet de før de begynte på den lange turen over Sognefjellet.

Kommentar:

De første turistene
fOTTURISTERPå denne tiden var store deler av fjellområdene i Norge dårlig kartlagt og å dra på turer her var noe av det hippeste moderne europeere kunne foreta seg. På Lom skal det derfor godt gjøres om Ibsen ikke fikk høre om Jo Gjende som var på sitt mest aktive på denne tiden.

Jo Gjende var datidens turistguide, han tok særlig med seg eventyrlyste engelskmenn på turer inn i Jotunheimen. Parallellene mellom Peer Gynt og Jo Gjende har blitt påpekt av mange, men Ibsen skriver ikke noe om Gjende i sine dagboksnotater. Ikke at det nødvendigvis forteller så mye siden det var mye Ibsen ikke tok seg tid til å notere.

Elise Aars beskrev datidens turisme:

"Å gå fotturer kom nettopp omkring 1850 i bruk blant studentene. Især var det visstnok bergenserne, som lå på denne måten tilbakela veien hjem i feriene. De fikk da se et stykke av Østlandet før de nådde dampskipet på Vestlandsfjordene. I det hele gikk turistene mot et bestemt mål og hastet gjerne i lange dagsmarsjer mot dette. De fordypet seg ikke i fjellnaturen, som man nå ved turiststasjonenes hjelp er i stand til. Innlandet utenfor de store kjøreveiene var jo i det hele inntil 50-60 årene lite kjent og gjennomforsket.

Allerede den første sommer kom enkelte turister til Lom. Men Lomsbygda hadde ennå ikke vunnet sitt skjønnhetsry. Jotunheimen var ikke døpt, Gjendin knapt nok kjent. Galhøpiggen hadde bare et par år inntatt sin rang som Norges høyeste fjell. Oberstløytnant Storm Wergeland hadde ved måling fra Lomseggen fastslått den kjensgjerning. Men verken Wergeland eller B. M. Keilhau kom noensinne opp på Galhøpiggen. Ruten gjennom Gudbrandsdalen over Sognefjell til Lyster var ellers den mest søkte av turistene.

J H & P O M - Mediesenteret 2003