Reiseruten

i 1862

i 2003

Per Gynt

Brand og Peer Gynt

I 1863 fikk Ibsen innvilget et stipend fra Kirkedepartementet som gjorde ham i stand til å reise til Italia, Frankrike og Tyskland i 1864. Økonomisk var han hele tiden på bunn og holdt det gående på grunn av gaver fra forskjellige personer i Norge. Bak sto blant annet Bjørnstjerne Bjørnson som sendte en rekke tiggerbrev til de av sine kontakter som kunne være villige til å støtte Ibsen økonomisk. Andre, deriblant Paul Botten-Hansen og Jonas Lie henvendte seg til Kongen og ba om at Ibsen måtte få dikterlønn fra Staten. Etter iherdig innsats lyktes de i dette arbeidet og Ibsen mottok dikterlønn.

Utenlandsoppholdet gjorde etter hvert underverker for Ibsens arbeidsinnsats. Han skrev hjem til Bjørnson og fortalte at han nå jobbet både om formiddagen og om ettermiddagen, noe han ikke hadde klart tidligere.

HageselskapPå denne tiden var da også mange andre skandinaviske kunstnere bosatt i Italia. Ibsen så heller ikke ut til å være plaget av noen form for hjemlengsel. I et brev til Suzannahs stemor skrev han om de "små" forholdene hjemme i Norge på en måte som gjorde det tydelig at han på ingen måte hadde tenkt seg hjemover. Hun skrev senere at hun trodde Ibsen kom til å bli boende i utlandet hele sitt liv.

Stykket Ibsen holdt på med var Brand som kom ut i 1866. Stykket ble en betydelig suksess og første til at Ibsens økonomiske situasjon bedret seg betraktelig. I løpet av sommeren 1867 tok Ibsen med familien til Frascati hvor de leide seg inn på adelspalasset Villa Grazioli. Senere gikk ferden til den sydlige delen av Italia hvor Ibsen bodde og hvor han oppholdt seg blant annet på øya Ischia i flere måneder. Da hadde Ibsen allerede begynt på det som skulle bli hans mest betydningsfulle verk, Peer Gynt.

Etter jordskjelv i ItaliaIbsen hadde mange inspirasjonskilder: vennens Paul Botten-Hansens fortellinger, egne erfaringer fra reisen i 1862 og sist, men ikke minst Peter Christen Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Ibsen fikk arbeidsro på Ischia, det vil si inntil et mindre jordskjelv gjorde ham såpass nervøs at han forlot øya og reiste inn til fastlandet.

Scebebilde fra Peer GyntIbsen begynte for alvor å få troen på seg selv. Han gikk så langt som å si til sine venner at han regnet med at Peer Gynt ville gå over i litteraturhistorien som et udødelig verk. Ibsen fikk jo rett i det, men datidens viktigste danske kritiker - Clemens Peteresen - ga ikke stykket noen god kritikk, noe som Ibsen tok som en personlig fornærmelse. Forholdet mellom Ibsen og Petersen ble svært dårlig etter dette, til tross for Bjørnsons forøk på å dempe konflikten. Konflikten fikk imidlertid en avslutning da Petersen i 1869 måtte emigrere til USA etter en pedofili-skandale på skolen der han underviste.

J H & P O M - Mediesenteret 2003