7.
juli 2003 - Nordgard Hågå 
De første
faktaopplysningene om gården Hågå stammer fra 1318,
men allerede den gang var gården delt i en søndre og en
nordre del. Gården er nok adskillig eldre, trolig fra før
vikingetiden.
Det er imidlertid vanskelig å vite sikkert hvor gammel Hågå er. På gården Skoe, en gård som ligger litt høyere oppe i dalsiden, er det funnet en bronsjering som trolig er mer enn 2300 år gammel. Her er det også funnet helleristinger som er minst 3000 år gamle.
I tiden fram mot reformasjonen var Hågå underlagt erkebiskopen i Nidaros, deretter ble den kongelig krongods før bonden ble selveier på begynnelsen av 1700-tallet. At gården er gammel og har hatt stor betydning opp gjennom århundrende er sansynlig, men det finnes ingen skriftlig dokumentasjon som knytter den til en historisk Per Gynt.
Det eneste som knytter Per Gynt til Hågå er den muntlige tradisjonen som bygdehistorikeren Per Amundstad skrev ned på begynnelsen av 1900-tallet. Problemet er at det er flere tiår etter at Peer Gynt var blitt verdenskjent. Noen av historiene inneholder imidlertid såpass håndfaste opplysninger at det i det minste gjør dem sansynlige. Mange historikere har i alle fall valgt å stole på Amundstads nedtegnelser. Vi får slutte oss til dem i troen på at muntlig fortellertradisjon kan overlevere historien gjennom mange hundre år.
Hågå ble totalrenovert i perioden 2001-2004 og er i dag gjort om slik at bygningene kan leies ut til ulike arrangementer.
Vi passerer Nordgard Hågå på vei opp til Sulseter ved Per Gynt setervei. Fra gården er det utsikt rett ned til Sødorp kapell med minnesteinen over "den historiske" Per Gynt (Per Olson Hågå).
Ibsen passserte her i full fart den 29. juni, men brukte trolig mer tid her på tilbaketuren i slutten av juli.
Sødorp
Sødorp eller Sør-Torp betyr den søndre delen av en
delt gård ved navn Torp. Hage eller Hågå betyr
innhegnet jord, noe som kan tyde på at Hågå var et
oppdyrket jordstykke som en gang ble delt fra en eldre gård.
Per Gynt
Fortellingene om Per Gynt knyttes gjerne til Nordgard Hågå
og avnet Gynt kan stamme fra den tyske adelsfamilien Günther. Men
her er det mye vi må gjette oss til, det eneste vi vet helt
sikkert er at i 1557-58 bygslet en mann ved navn Jon Gynther en eiendom
i Fron av kongen. Eiendommen det var snakk om var sannsyneligvis
Hågå.
Sagnene og fortellingene om Per Gynt er knyttet til flere steder i
Sødorp, men det er slett ikke sikkert at alle dreier seg om
èn og samme person. Mange av fortellingene er forsøkt
knyttet til en Peder
Lauritsen, som døde i 1665, som kan ha vært
barnebarnet til Jon Gynther.
Da Ibsen skrev til sin forlegger for å fortelle om Peer Gynt
skrev han at hovedpersonen var basert på ”… er en virkelig
person der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i slutten av forrige
eller i begynnelsen av dette århundrede. Hans navn er endnu godt
kendt blant almuen". Det kan ha vært Peder Olsen
Hågå som levde mellom 1732 og 1785.
