Reiseruten

i 1862

i 2003

Stedene

11. - 15. juli 1862 - Hellesylt

Hellesylt. Fra Christian Tønsberg: Norge Fremstillet i Tegninger J. M. Calmeyer 1848)Bildet viser Hellesylt slik det var da Ibsen besøkte bygda. Kirken skimtes på bakketoppen til venstre for fossen. Kirken ligger her fremdeles, men ellers ser det ganske anderledes ut på Hellesylt i dag.

Noen år senere var Ibsen verdenskjent, det er derfor ikke så rart om noen i ettertid ble fristet til å legge litt til de faktiske forholdene omkring hans besøk. I Hellesylt vet vi at Ibsen først tok inn hos landhandler A.H. Jessen og at han oppholdt seg i bygda i minst fem dager.

TuristskipIbsen kom før de norske fjordene ble et populært reisemål, noe som kommer tydlig fram i flere av reisebrevene hans som ble trykket i Illustrert Nyhetsblad. Her skriver han flere ganger den reneste turistreklame som hadde vært en moderne turistsjef verdig.

Søndag 13. juli 1862
Selv om Ibsen langt ifra var noen ivrig kirkegjenger er det ganske sansynlig at han var innom kirken i Hellesylt denne søndagen og hørte sogneprest Ole Barman preke. Barman hadde kommet til bygda året før, like etter at den nye kirken sto ferdig.

I sine "erindringer fra 1861 til 1867" skrev Ole Barman at noen dager etter kom Ibsen sammen med handelsmannen, Lars Ringdal opp til Nedsthaugen som Barman leide. Barman var prest og Ringdal medlem av byggekomiteen for den lokale kirken. Trolig har de tre hatt en diskusjon for Barman skrev senere at de skiltes "i venlighed, men at Ringdal mente at haglskuren ´maatte man vente senere´".

Heldigvis for Barman og Ringdal endte Ibsen opp med å bruke presten på Vestnes i sitt litterære oppgjør med kirken. (se kommentar)

ÅkernesetPrestefrua fortalte antagelig Ibsen om husene på Me-Åkerneset som er bygd tett inne under bergveggen slik at snøskredene går over hustakene.

Da Ibsen reiste ut fjorden til Sjøholt med D/S Søndmøre gikk båten innom Geiranger. På denne turen ville han selv kunne ha sett husene på Me-Åkerneset (les mer om dette).

Kommentar:

Inspirasjonskilder
Prestefruen Elisabet Barman (f. Mørk) - som fortalte ham om fonner i bygda bl.a. Åknesfonna som går over husa på Me-Åkerneset og i fjorden under uten å gjøre skade. Gjentatte snøras satte sitt preg på folk i bygda, noe Ole Barmann beskrev i sine erindringer :

"Årligårs løsner store snømasser og river med seg alt på sin vei. Dette har satt sitt preg på befolkningen. Disse mennesker, som levde hver dag under truende livsfare, har mistet all tanke på fare. De er blitt sløve av den. Her og der kommer hvert år skred gang på gang, men hvor en fjellvegg er så høy at den kan nå over taket av et hus, der setter de sin bolig. De tenker at ”skredet vil hoppe over huset, og jeg er trygg”.

Ole Barman forteller også litt om Ibsens besøk på Nedsthaugen i juli 1862:

- Medens vi boede i røgstuen, kom en dag L. Ringdal, en god ven, op for at tale i enrum med præsten.

Hvad nyt har du nu Ringdal, maatte jeg spørge. "Jo," svarede han, "der er kommen en rar fyr til Hellesylt. Han kalder sig Henrik Ibsen og han giver sig ud for at være student;" jeg maatte svare at dermed var vel intet at gjøre.

"Nei, det er vel saa," mente Ringdal ogsaa, "men rar fyr er det."
"Hvad er det, som er saa rart ved ham da?" spurgte jeg.
"Jo, han udspørger folk om alt muligt, og det man svarer, skriver han ned," var Ringdals svar.
Ja, det er nu flere, som gjør det, mente jeg, manden har vel fornøielse af det.
Ja, men det er noget med ham som er værre end det, framførte Ringdal, han er nok fritænker.
"Ja, men det kan da ikke vi for," mente jeg.
"Nei, svarede Ringdal, "men mit erende var nu det, at manden nok vilde hilse paa præsten, og da maatte denne være forsigtig med sin tale, at der ikke skulde komme noget ubehageligt ud af mødet."

Jeg lovede det og bad Ringdal følge manden og være vidne til vor samtale. Ringdal var imidlertid endnu ikke tilfreds.
"Sæt at manden skulde komme i kirken paa søndag, saa maatte præsten være forsigtig med, hvad han sagde, man kunde ikke stole paa saadanne skrivekarle."
"Ringdal," svarede jeg, "tror du ikke, det er bedst at udføre forretningen saa, at alle fritænkere som muligens vilde komme i kirken, faar intryk af at der udføres en kirkelig handling."

Nogle dage efter kom begge to, baade Ibsen og Ringdal op i røgstuen, og begge var meget hyggelig. Med præstefruen talte Ibsen om sneskred og stenskred. Vi skiltes i venlighed, men Ringdal mente at haglskuren maatte man vente senere. Den gik imidlertid os forbi og faldt tungt nedover Vestnespræsten. Jammeren hørtes langt udover landet.

J H & P O M - Mediesenteret 2003