Reiseruten

i 1862

i 2003

Hollænderkretsen

Ibsens venn Paul Botten-Hansen var midtpunktet i en krets av intelektuelle i Krisitiania. De kalte seg "Hollænderne", et navn de hadde hentet fra en av Ludvig Holberbergs komedier. Felles for alle som var med var interessen for litteratur og historie. Henrik Ibsen var et sentralt medlem av denne diskusjonsklubben og en nær venn av Botten-Hansen.

Per Christian Asbjørnsen var også med i denne "gjengen" og sammen med Botten-Hansen sørget han nok for at det ble diskutert flittig rundt sagn og gammel norsk fortellertradisjon. Ibsen fikk med andre ord inngående kunnskap om dette, lenge før sin egen reise som eventyrsamler i 1862. Fortellingene om Per Gynt fra Gudbrandsdalen var med andre ord velkjente i Hollenderkretsen og bakgrunnen for dem ble sikkert diskutert blant vennene.

Hjemme hos Botten Hansen fikk Ibsen i 1857 møte den gamle skolemesteren Hans Pillarviken fra Sel i Gudbrandsdalen. Botten Hansen hadde vært hans elev par tiår tidligere. Pillarviken var den enkeltpersonen som hadde det meste av æren for at det fantes en rik fortellertradisjon på Sel. Mange av skikkelsene som Henrik Ibsen brukt i Peer Gynt stammer fra fortellinger som Pillarviken bragte videre. Møtet mellom de to kan med andre ord ha hatt stor betydning for Ibsen.

En som stort sett glimret med sitt fravær I Hollenderkretsen var Bjørnstjerne Bjørnson, til tross for hans possisjon som samtidens mest betydningsfulle forfatter. Det kan selvsagt ha vært flere grunner til dette, men en av gunnene var opplagt at Bjørnson og Botten Hansen ikke kom særlig godt overens. At Bjørnson ved minst en anledning hadde slaktet Botten Hansens forsøk som forfatter, kanskje til og med på sviktende grunnlag, gjorde neppe saken bedre. Bjørnson var dessuten en som fikk ting gjort og han trivdes nok ikke alt for godt med Hollendernes evige diskusjoner.

J H & P O M - Mediesenteret 2003