Reiseruten

i 1862

i 2003

Jotunheimen nasjonalpark

Jotunheimen

I 1862, det året Ibsen passerte over Sognefjellet, kalte Åsmund Olavsson Vinje dette fjellområdet for «Jøtunheimen». Han syntes det var et passende navn sompasset til det ville landskapet samtidig som det er knyttet til norrøn mytologi. Her, i de høyeste fjellene i Nord-Europa, kan en forestille seg at trollene eller jotnene bor.

Jotunheimen ligger mellom Oppland og Sogn og Fjordane er et stort sett urørt fjellområde med høye fjell og isbreer. Her finner vi de høyeste fjellene i Norge. Galdhøpiggen er høyest av alle med sine 2469 m, mens Glittertind er bare noen meter lavere. I vest ligger de spisseste toppene i Hurrungane som er et populært klatreområde. Nasjonalparken har også flere store innsjøer, med Gjende som den største.

Ved Gjende ligger den bratte Besseggen. På den andre siden av vannet ligger eggen langs Knutshø. I Peer Gynt forteller Ibsen om Peers ritt ned «Gjendin-eggen» på ryggen av en reinsbukk.

Har du sett den Gjendin-eggen noen gang?
Den er halve milen lang.
Hvass bortetter som en ljå.

Utenfor bræer, skred og lider,
rett nedover urder grå,
kan en se til begge sider
lukt i vannene, som blunder
svarte, tunge, mer enn tretten
hundre alen nedenunder.

Langsmed eggen han og jeg
skar oss gjennom vejret vej.
Aldri red jeg slik en fole!
Midt imod, der vi for fram,
var det som der gnistred sole.

Brune ørnerygge svam
i det hvite svimle sluk
midtveis mellom oss og vandene, -
sakket akterut, som fnugg.

Isflak brast og brøt mot strandene;
men der var ei døn at høre;
bare hvirvlens vætter sprang,
som i dans; - de sang, de svang
seg i ring for syn og øre!

J H & P O M - Mediesenteret 2003