Reiseruten

i 1862

i 2003

Slaget i Kringen, 26. august 1612

Sinclair går i land i RomsdalenUnder Kalmarkrigen mellom Sverige og Danmark gikk en skotsk hær med 550 leiesoldater i land i Romsdalen. Dette var i slutten av august, året var 1612. Den 26. august kom hæren gjennom Gudbrandsdalen på veien mot Sverige.

På veien passerte de Høgkringom sør for Otta, en plass hvor stien gikk smal mellom den stupbratte lia og elva. Her la 450 bønder seg i bakhold med ljåer og økser. De bygde stein og tømmervelter på skrenten over stien og for å avlede oppmerksomheten ble en gjeng gamle karer lagt utenom skuddhold på andre sida av elva. De skulle angripe med løskrutt samtidig som en mann ble sendt i vei, ridende baklengs i elva. Den som ble historisk var imidlertid Guri som sto på et utsiktspunkt og varslet skottenes ankomst ved å spille på en lur. Hun fikk deretter tilnavnet Pillarguri og toppen ble oppkalt etter henne. Monumentet som står her i dag er også en avbildning av den samme Guri.

Ved KringenBøndenes motstand og fullstendige nedkjemping av en hær av profesjonelle soldater har siden den gang vært en kilde for dikting og sagn. Ibsen passerte Kringen og skrev om dette i Illustreret Nyhedsblad den 31. august :

"Det sted, som vort billede fremstiller, er visstnok enhver læser bekjendt af navn. Enhver vil af sin historiske børnelærdom, eller idetmindste af Storms Sinclair-Vise, vide, at det var her gudbrandsdølerne, ved en rask og kjæk beslutning i 1612 tilintetgjorde det for svensk regning hvervede korps skotske tropper, under eventyreren oberst Sinclairs anførsel, der marcherede igjennem dalen.

Hvis man ikke har glemt det, vil man ogsaa vide, at disse fiender ”skjændte og brændte, hvor de drog frem”, og at gudbrandsdølerne dræbte fangerne saagodtsom til sidste mand. Men denne paa traditionen byggede kundskab har imidlertid, til ære for de seirende og de beseirede, ved den nyeste historieforskning viist sig at være fuldkommen uefterrettelig, idet verken skotterne havde gaaet saa røverisk frem, og heller ikke gudbrandsdølerne saa umenneskeligt fældet fangerne, som sagnet fortæller.

Den gang Skottetoget fandt sted, gikk veien under den bratte lid nede ved elven; men senere lagdes den oppe i liden og fik derved en halsbrækkende brathed – og gav den reisende et øiensynligt billee af ”hvor farlig det er at besøge dem, som boe under Norriges Fjelde”. En englænder med en skindmær for karjolen seilede saaledes for en deel aar tilbage baglængs ned af bakken lige i Lougen. For nogle aar siden er imidlertid veien paany bleven lagt i vaskanten, idet den med store bekostninger er mineret frem gjennem klippen.

J H & P O M - Mediesenteret 2003