Når
en kjører i full fart langs E6 passerer de fleste minnesmerket
etter slaget ved Kringen uten å legge merke til det. Akkurat
det gjorde vi også, vi kom et godt stykke lenger opp mot Otta
før vi skjønte at vi hadde passertminnesmerket. Vi endte
derfor opp med å måtte kjøre tilbake og inn
på gamleveien og klatret opp til minnesteinen.
Kringenstøtta er hogd i kleberstein av bygdekunstneren Kristen Holbø fra Vågå. Støtta ble reist på 300-årsjubileet for Slaget i Kringen i 1912.
Neste stopp er Loftsgård ved Otta. På Otta står det forresten en statue av Prillarguri. Der ser hun ganske anderledes ut enn på minnesteinen fra 1912.
Prillarguri eller Pillarguri
Pillarguri har i ettertiden fått et ufortjent løsaktig
rykte: "Når navnet noen steder er Prillar-Guri, men som
oftest Pillar-Guri, skyldes det ifølge en språkforsker med
lokalt opphav at bygdefolket hadde en hang til å bruke grove ord.
Å prilla henspeilte på fingrenes bevegelse på
fløyten. Å pilla var den folkelige betegnelsen på en
ganske annen kroppslig aktivitet - på gammal norddalsdialekt."
(se ref)
Hvem vet, men kanskje var det dette ryktet som fikk Asbjørnsen
til å falle for fristelsen til å omtale Prillarguris
slektning, Hans Hansen Prillarviken (gravlagt på Sel), på en såpass lite
flatterende måte?
