Like
før Ibsen skulle ta toget fra Kristiania begynte et voldsomt
tordenvær. Kombinasjonen av reisefeber og uvær gjorde Ibsen
nervøs noe han rettet på med et krus sterkt
rostockerøl. På veien opp mot Eidsvoll kom solskinnet og
Ibsens humør ble mye bedre.
Vel framme
på Eidsvold fortsatte turen til Minnesund der passasjerene gikk
ombord i dampskipet "Dronningen". Skipet gikk via Hamar og Nes og
videre til i Lillehammer, i nordenden av Mjøsa.
På Hamar begynte det å styrtregne og resten av båtturen ble preget av det dårlige været. Vel framme på Lillehammer tok Ibsen inn på Fredriks Hotel. Ibsen hadde lite sans for verten, men kona var hyggelig og han var alt i alt svært godt fornøyd med bevertingen.
Dagen etter begynte reisen for alvor, først med en ganske kort etappe opp til Moshus.
Møte med
fiffen?
På toget ble Ibsen sittende sammen med en svenske. Han var sikker
på at det måtte være Carl Johan Gustaf Snoilsky, en
svensk greve som på denne tiden var kjent for sine dikt om
trangen til å søke etter det frie og vakre. Kanskje var
dette noe som appellerte spesielt til Ibsen. Sikkert er det i alle fall
at han var svært opptatt av den svenske dikteren, selv om mannen
i toggkupeen var feil person.
Endring i planene
Stipendet på 110 specidaler var litt mindre enn det Ibsen
opprinnelig hadde søkt om, men likevel nok til å
finansiere en skikkelig rundreise. I søknaden hadde Ibsen
skrevet at han ville samle inn gamle fortellinger og sagn fra de ytre
delene av Hardanger og videre opp langs kysten til Romsdalen. Når
avreisen kom gjorde imidlertid Ibsen en vri og tok i stedet toget opp
til Eidsvold med en plan om å reise videre opp gjennom
Gudbrandsdalen.
