Reiseruten

i 1862

i 2003

Stedene

3. juli 1862 - Lom

Vi har kommet til torsdag og etter å ha reist fra Svee ved Vågåmo tok Ibsen båtskyss over Vågåvannet til Garmo og bega seg videre til fots langs kjøreveien til Lom.

Lom prestegårdEn av Ibsens venner fra Oslo, Åsmund Olavsson Vinje, hadde besøkt prestegården i Lom året før. Han hadde riktignok gjort seg ganske upopulær, men sannsynligvis har han likevel anbefalt Ibsen å ta turen innom Julius Aars.

Julius Aars var populær kar på Lom. Prestegården var et samlingpunkt for reisende og andre med interesser som strakte seg ut over bygdas grenser. I alle fall traff han folk som var interessante nok til at han valgte å endre reiseplanene og fortsette turen mot sør, over Sognefjellet.

På Lom fikk Ibsen med seg en lokal markedsdag, trolig med alt det førte med seg av fest, fyll og påfølgende slagsmål. Han fikk sikkert også med seg en auksjon. Både bygdefesten og auksjonen er beskrevet i Peer Gynt, selv om det selvsagt ikke er sikkert at det var nettopp dette markedet i Lom som var forbildet.

Telegrafdirektør Nielsen og sønnen, som Ibsen og Isachsen hadde møtt på Moshus nede i Gudbrandsdalen kom til Lom prestegård noen dager før Ibsen. Yngvar Nielsen skrev senere litt om gjestfriheten de møtte som gjester hos familien Aars.

Ibsen endret planer mens han var på Lom og la veien videre opp Bøverdalen.

Kommentar

Om Ibsens besøk på Lom prestegård
Prestens datter Elise fortalte senere at familien hadde ventet seg mye av Ibsens besøk. Han var allerede en kjent dikter, men besøket var visstnok en skuffelse. Ibsen var taus og innelukket og Elise Aars måtte selv fortelle en historie om den ubamhjertige Mari Graffer, en skikkelse som Ibsen trolig brukte som forbilde for prestens mor da han senere skrev Brand.

Elise Aars skrev dette om Ibsens besøk:

"Ibsens diktning fløy jo allerede den gang over landet. ”Gildet på Solhaug” hadde vært oppført på Christiania Theater og ”Hærmændene på Helgeland” hadde vært offentliggjort i ”Illustreret Nyhedsblad.” Det var derfor med ganske store forventninger vi hilste ham som gjest. Noen gullkorn måtte det vel bli å plukke, noen åndsforfriskelse å hente. Men nei, gjesten vart taus og tillukket, og alle våre anstrengelser for å bringe ham på gli, uten resultat. Selv min far gikk den gang forgjeves i ilden, og vi hadde en følelse av at vår dikter forlot prestegården likeså fremmed som han kom. Det var meg en gledelig overraskelse da Henrik Ibsen femten år etter – i 1877 – ved jubileet i Uppsala, møtte meg som en gammel bekjent med en levende erindring om sommerdagene på Loms prestegård. Jeg ble endog innbudt til sammen med ham å overvære oppførelsen av ”Hærmændene” på Stockholms Theater med fru Hwasser som Hjørdis.”

Mari Graffer - forbildet til Brands mor
Elise Aars fortalte om Mari Graffer, en grisk bondekone som hadde gravd fram pengene under sin manns lik:

"Bygdens mektigste gård var Graffer. Den har en dominerende beliggenhet på en høyde øverst i Vårdalen, men kunne ikke ses fra hovedsognet, som den dog tilhørte. Grafferfolket var beslektet med de store gudbrandsdalske ætter. Og det var derfor en mesallianse da Nils Graffers eneste datter Rønnaug, arving til hele herligheten, giftet seg med totningen lensmann Staff på Vågå. Staff var en vakker mann, og Rønnaug viste på et langt senere tidspunkt sin svakhet for vakre mannfolk. Staff var utdannet som kontorist hos amtmann Weidemann, hadde et sivilisert vesen, skrev godt for seg og lyste i det hele opp mellom den tids døler. Men da han ble inngiftet på Graffer, fikk han ikke bare gode dager. Rønnaug var egenrådig og lunefull, og svigermoren lettet ham ikke tilværelsen. Staff ble alltid kastet i nesen at han var kommet av simpelt folk og med to tomme hender.”

Denne fortellingen brukte Ibsen til minste detalj når han beskrev Brands mor i skuespillet med samme navn. Ibsen lar Brand fortelle denne historien om enken (Brands mor) som listet seg inn i mannens dødsværelse for å sikre seg de pengene han hadde etterlatt seg.

Kronprins Carls besøk i 1856
Elise Aubert forteller også om Kronprins Carls besøk på Lom noen år tidligere:

"Den store altopslugende Begivenhed Sommeren 1856 var naturligvis Vicekongens, Kronprins Carls, Besøg på Prestegaarden. Som en Løbeild fløi den Efterretning gjennem Dalen, at Landets vordende Konge paa sin Utflugt til det Trondhjemske vilde lægge Veien over Fjeldet og overnatte paa Prestegaarden. Siden Olav den Hellige paa sin Færd havde gjæstet ogsaa denne afsides Dal for med Vold og Magt at kristne Folket, vidste man ikke af noget kongelig Besøg at sige. Nu havde man altsaa et saadant i Udsigt, og man kan nok tænke sig, hvorledes denne Begivenhed optog Sindene og spændte Forventningen til det høieste."
(Elise Aubert, Fra de gamle Prestegaarde, Kristiania 1909.)

J H & P O M - Mediesenteret 2003