På
Lom er det en stor turistinformasjon hvor vi stakk innom for å
få noen opplysninger om ferden videre over Sognefjellet. Vi lurte
på hvor vi kunne finne Herrvassbu, hvor Ibsen og de han gikk
sammen med søkte ly.
Etterhvert fikk vi god hjelp av Sven som hadde fint visittkort med visitlom.com, men vi kom ikke helt i mål. Senere skulle det vise seg at det var vanskelig å finne denne steinbua på Sognefjellet.
Etter nok en lang dag
var vi skikkelig sultne. I god Ibsensk ånd var vi ute etter
enhver mulighet til å koble Norge og Italia. Dermed endte vi opp
med å spise pizza med Brimiskinke. Egentlig burde det kanskje
vært Parmaskinke, men måltidet smakte godt det.
Prestegården
var tidligere et møtested hvor mange kjente personer har
vært innom. Noen år før Ibsen, i 1854, hadde Eilert
Sundt bodd her i en lengre periode. Vi legger lista lavt og sjekker
ikke en gang om det er mulig å overnatte på
prestegården. Bibliotekskiltet ved inngangen tyder ikke akkurat
på det uansett.
Norsk Fjellmuseum er senter for Jotunheimen nasjonalpark. Utstillingene viser hvordan samspillet mellom mennesker og natur har utviklet seg fra å være rene fangstkulturer og fram til våre dagers turisme.
Vi er også innstilte på å være turister og setter kursen for Spiterstulen. Igjen avviker vi fra Ibsens reiserute, han fulgte Bøverdalen opp mot Sognefjellet, mens vi lar oss friste av en topptur til Galdhøpiggen.
Celebert besøk i Lom
Lom prestegård ble virkelig populær etter at den svenske
prinsen som senere ble kong
Oscar den annen bodde her i 1860. Vi skal være litt
forsiktige med å knytte den ellers radikale Ibsen til kongehuset
og nøye oss med at han viste en viss forfengelighet etter at han
fikk penger nok til å gjøre noe med klesdrakt og frisyre.
