Reiseruten

i 1862

i 2003

Per Gynt

Nedtur

De første årene ved Kristiania norske Teater gikk bra for Ibsen. Stykkene han satte opp ga gode inntekter og i 1859 tok han og Suzannah seg råd til å flytte inn i Akersgaten 65, den gangen en av de fineste leiegårdene i byen. Sommeren det samme året forlot Bjørnstjerne Bjørnson også Bergen og flyttet inn i den samme leigården som Ibsens.

Bjørnsons kone Caroline var Suzannah Ibsens barndomsvenninne, noe som også førte til at Ibsen og Bjørnson ble nære venner. Sammen bestemte de to seg for å etablere en egen forening som skulle arbeide for nasjonal kunst og kultur. Foreningen fikk navnet Det norske Selskab med Bjørnson som formann og Ibsen som nestkommanderende.

Ibsen presenterte gjennom Det norske Selskab ideeen om et eget nasjonalt teater. Dansk var på denne tiden det språket som ble mest brukt på teateret. Ibsen og Bjørnson forsøkte å få til en samling ved å hente norske skuespillere fra Bergen og Trondheim til Kristiania. Forsøket lyktes ikke, men de oppnådde å skape debatt.

Teaterbygningen etter konkursenI 1860 ble Kristiania norske Theater bygd om. Byggearbeidene ble mer kostbare enn forutsatt og de økte kostnadene førte til at man måtte spare inn på det meste. På samme tid hadde Ibsen fått store problemer med alkhol, noe som særlig gikk ut over skrivearbeidet. Ibsen fikk gjort fint lite. Ibsens kritikere kom raskt på banen, både med faglige og mer personlige angrep. Vennen Paul Botten-Hansen som var redaktør av Illustreret Nyhedsblad var på denne tiden en av Ibsens få forsvarere. Det kunne imidlertid ikke hindre at besøkestallene gikk nedover på de forestillingene Ibsen satte opp. Om det var grunnen eller om Ibsen allerede var gått lei av teaterarbeid er ikke godt å vite, men han gjorde i alle fall en såpass dårlig jobb at omtalen han fikk i avisene må ha vært skikkelig pinelig.

Våren 1862 ble Ibsen oppsagt. Samtidig hadde han pådratt seg gjeld og hadde store problemer med å forsørge familien. Han hadde imidlertid fått et stipend fra Det akademiske Collegium for å samle inn gamle sagn. Dette ga ham et slags pusterom den sommeren, pengene gjorde det mulig å dra på den turen som vi følger mer enn 140 år senere.

J H & P O M - Mediesenteret 2003