Ringebu
stavkirke hadde fire kjekke guider, men vi er ikke så lystne
på å oppleve ting i kø og rusler i stedet litt rundt
på egenhånd. Per Ole glemte å ta av seg lua, men
siden ingen guider var å se slapp han å få "kjeft"
for det :-)
Stavkirken er fra begynnelsen på 1200-tallet, men under restaureringsarbeidet ble det funnet rester av en kirke fra 1100-tallet. Også de delene av kirken som vi ser i dag har deler fra flere tidsepoker. Døpefonten er av det aller eldste. Den stammer fra 1100-tallet, mens altertavlen er fra 1686.
Nedenfor kirken ligger et område som ble brukt som tingsted i middelalderen.
Det ender i stedet opp med at det er Jon som er
skurk og ser sitt snitt til å bryte fotoforbudet inne i kirken.
Midt mellom to lass med turister ser han sitt snitt til å fiske
opp kameraet. Han sier til sitt forsvar at han ikke bruker blits, men
Per Ole truer med å sladre likevel. Bilde ble det nå
uansett og fint er det.
Til slutt fikk vi god hjelp av guidene som kunne vise oss veien ned til Elstad, en stor gård som lå et stykke nedenfor kirken. Hit kom Ibsen den 26. juni 1862.
Ringebu prestegård
Den gamle
kongeveien går over kirkegården og videre opp til den gamle
prestegården. Vi finner omsider veien via en gjengrodd sti i
enden av kirkegården, først etterpå skjønner
vi at alle andre tar den nye veien opp. Vi slår oss imidlertid
til ro med at det må ha vært her veien gikk på Ibsens
tid.
Prestegården
er fra 1743 og ble brukt som prestebolig helt fram til for drøyt
ti år siden. I dag er det Ringebusamlingene som holder til her,
blant annet med en fast utstilling av malerier laget av Jakob
Weidemann. Samlingen består visstnok av i alt av 42 malerier, men
her var det ikke i nærheten av åpent da vi var innom.
Nettsidene til Ringebusamlingene er bort vekke, men det finnes en god del informasjon her. Leter du litt rundt finner du ut at gården er bygd etter en brann i 1742.
