Reiseruten

i 1862

i 2003

Stedene

Peer Gynt hytta

Rondvassbu

Rondanekart

Nasjonalpark

9. juli 2003 - Rondane

Uløyhtta
Per Gynt hyttaeller Peer Gynt-hytta som den gjerne kalles etter at Asbjørnsen plasserte fortellingene om Per Gynt her. Per-Ole drikker vørtelrøl, Jon satser på Farris.

Det var mange fotturister her som lå i telt ved hytta. Mye folk, men mange utlendinger, vi nordmenn er ikke like flinke til å komme oss opp i fjellet i ferien.

Noe annet det er mya av i Rondane er stein, faktisk så mye at vi syntes det var litt slitsomt :-( Kanskje det er derfor vi ikke møter noen nordmenn her. Terrenget må imidlertid være konge om vinteren.

Per Gynt hytta

Rondvassbu
RondvassbuFin nedstigning til Rondvassbu, men vi fikk det litt travelt fordi det var uvær på vei. Per Ole fikk nytte av den nye gortex-jakka si, mens Jon hadde kjipere utstyr og ble blaut. Vel fremme måtte vi ta av oss skoene for å komme inn, men vi kom oss i ly for regnet og fikk oss en skikkelig matbit.

Herfra er det ikke så langt inn til Rondeslottet på 2178 meter, men for vår del bar det tilbake til Mysuseter. Planen var å komme seg videre til Sel neste dag,

Kommentar:

Nasjonalparken i Rondane
Rondane ble vernet som landets første nasjonalpark, og er spesielt viktig som leveområde for en av våre siste stammer av vill fjellrein. Helt siden steinalderen har jakt og fangst ført folk til fjells. Det finnes mange rester etter gamle fangstanlegg i store deler av nasjonalparken.

Villreinen som nå lever i atskilte områder i Rondane og på Dovrefjell, har tidligere hørt til en samlet stamme med årlige vandringer fra Rondane over Dovre og vestover i Sunndalsfjella. Denne villreinen er siste rest av den opprinnelige ville fjellreinen som etter siste istid levde i store deler av Europa.

I våre dager er det først og fremst fjellvandrere som ferdes i Rondane. Tørt klima og fast terreng gjør området populært for fjellturer, selv om mye stein og ur gjør det tungt å ta seg fram enkelte steder.

J H & P O M - Mediesenteret 2003