9.
juli 2003 - Rondane
Uløyhtta
eller
Peer Gynt-hytta som den gjerne kalles etter at Asbjørnsen
plasserte fortellingene
om Per Gynt her. Per-Ole drikker vørtelrøl, Jon
satser på Farris.
Det var mange fotturister her som lå i telt ved hytta. Mye folk, men mange utlendinger, vi nordmenn er ikke like flinke til å komme oss opp i fjellet i ferien.
Noe annet det er mya av i Rondane er stein, faktisk så mye at vi syntes det var litt slitsomt :-( Kanskje det er derfor vi ikke møter noen nordmenn her. Terrenget må imidlertid være konge om vinteren.
Rondvassbu
Fin nedstigning til
Rondvassbu, men vi fikk det litt travelt fordi det var uvær
på vei. Per Ole fikk nytte av den nye gortex-jakka si, mens Jon
hadde kjipere utstyr og ble blaut. Vel fremme måtte vi ta av oss
skoene for å komme inn, men vi kom oss i ly for regnet og
fikk oss en skikkelig matbit.
Herfra er det ikke så langt inn til Rondeslottet på 2178 meter, men for vår del bar det tilbake til Mysuseter. Planen var å komme seg videre til Sel neste dag,
Kommentar:
Nasjonalparken i Rondane
Rondane ble vernet som landets første nasjonalpark, og er
spesielt viktig som leveområde for en av våre siste stammer
av vill fjellrein. Helt siden steinalderen har jakt og fangst
ført folk til fjells. Det finnes mange rester etter gamle
fangstanlegg i store deler av nasjonalparken.
Villreinen som nå lever i atskilte områder i Rondane og
på Dovrefjell, har tidligere hørt til en samlet stamme med
årlige vandringer fra Rondane over Dovre og vestover i
Sunndalsfjella. Denne villreinen er siste rest av den opprinnelige
ville fjellreinen som etter siste istid levde i store deler av Europa.
I våre dager er det først og fremst fjellvandrere som
ferdes i Rondane. Tørt klima og fast terreng gjør
området populært for fjellturer, selv om mye stein og ur
gjør det tungt å ta seg fram enkelte steder.
