8.
juli 2003 - Per Gynt setervei
Dagen etter er det som vanlig hardt å komme seg ut fra senga. Vi er imidlertid flinke gutter og vasker hytta slik at nestemann skal finne den i plettfri stand.
Jentene
på ridesenteret ved Sulseter er allerede ute med hestene.
Vi begynner for alvor på seterveien, en 45 km. lang fjellvei som går innover fjellet mellom Vinstra og Kvam. Veien begynner nede ved Nordgard Hågå, hvor den historiske Per Gynt visstnok skal ha bodd. Videre går den forbi «Borlaug», Brurbenken og Toksesetra. Alle stedene er knyttet til sagn som ble fortalt om Pers bragder i fjellet.
Vi satte
først kursen mot Krøkla og Borlaug. Gikk til toppen av
Krøkla, men fant ikke Borlaug før senere.
«Borlaug»
Like vei seterveien ligger varden Bølaug som det sies at Per
Gynt bygde for å vise veien hjem til Hågå.
Brurbenken
En av fortellingene i Asbjørnsens
Høifjeldsbilder knyttes til dette stedet som kalles Brurbenken.
Egentlig ganske puslete greier som vi aldri ville ha funnet dersom noen
ikke hadde satt opp et skilt her. Neppe noe å bli inspirert av i
alle fall. Når det gjelder de underjordiske hadde nok Ibsen mer
igjen for å lese om Huldrebryllupet som Paul Botten Hansen
skrev om.
Toksesetra i Fiskdalen
Setra tilhører Nordgard Hågå,
men er visstnok flyttet et par ganger siden "Per Gynts" tid. Vi
nøyde oss derfor med å knipse et bilde og gikk videre for
å se om vi kunne finne fiskebua inne ved vannet.
Fiskebu
Oppsann, her har vi ikke helt gjort jobben vår på
forhånd. Det ligger jo mange fiskebuer her, men vi har ikke
peiling på hvilken vi bør ta bilde av. Skjønt,
strengt tatt spiller det kanskje ikke så stor rolle.
Gamle
fangstgraver
Antagelig ganske ukult å være rein og ramle ned i en av
disse gropene. Det finnes slike groper mange steder i og rundt Rondane,
men akkurat disse ligger behagelig nær veien. Vi tar en stopp og
knipser som vanlig noen bilder. Begynner å få forferdelig
mange allerede, vi regner ut at vi kommer til å ende opp med et
par tusen alt i alt.
Avlivningmetodene var vel ikke akkurat
de mest humane før geværets tid. Historiene om Per Gynt er
forresten svært knyttet til at han hadde skytevåpen, noe
som er en ledetråd når vi skal forsøke å finne
ut når en eventuell historisk Per Gynt levde.
Rondablikk Høyfjellshotell
Nasjonalmonument
av Peer Gynt på bukkeryggen og en utendørsscene med flott
utsikt til Rondane i det fjerne. Her pleier de å holde konserter
under det årlige Peer Gynt stevnet.
Til slutt avsluttet vi rundturen med nok en is (skulle nesten tro vi var sponset) før vi igjen vender nesa ned mot dalen. Vi passerer Loftsgård på Otta nok en gang. Denne gangen følger vi Ibsen vestover mot Åsåren.
