Reiseruten

i 1862

i 2003

Stedene

Ca. 26. juli 1862 - Sødorp

VinstraDe tradisjonelle sagnene om Per Gynt kommer fra områdene rundt Vinstra i Gudbrandsdalen og fra fjellområdet Rondane som ligger øst for dalen. Sterkest er fortellingene knyttet til Sødorp som sier at Per Gynt var en historisk person som holdt til på Nordgard Hågå. Flere av disse fortellingene ble gjengitt av Asbjørnsen noen år tidligere, men kanskje stoppet også Ibsen i nærheten av Sødorp slik at han selv fikk førstehånds erfaring med denne fortellertradisjonen.

På gården Stor-Lunde i Sødorp sto det fram til en stor brann i 1874 en stue som ble kalt "Ibsen-stugu". Det sies at Ibsen skal ha bodd her en ukes tid, det er nok noe i overkant, men det er liten grunn til å tvile på at han faktisk bodde på Lunde på vei tilbake til Kristiania.

Kommentar:

Ibsens versjon
Da Ibsen sendte manuskriptet til Peer Gynt til den danske forleggeren Fredrik Hegel skrev han følgende i det vedlagte brevet :

"Dersom det kan interessere Dem at vide, så er Peer gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begynnelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kendt blandt Almuen deroppe, men om hans Bedrifter véd man nok ikke synderlig mer, end hvad der findes i Asbjørnsens Norske Huldreeventyr (i stykket "Højfjeldsbilleder"). Der er således ikke meget, jeg har havt at bygge digtet på, men desto større frihed har der altså også været levnet mig."

Ibsen bekrefter her at han selv har hørt sagnene om Per Gynt fra folk i Gudbrandsdalen, men at disse fortellingene ikke inneholder andre opplysninger enn det Asbjørnsen fikk høre fra Engebret Hougen tyve år tidligere.

På "kjente" trakter
Ibsen passerte også skysstasjonen på Moen gård ved Selsverket. Her var han nesten på hjemmebane ettersom to av hans nære venner kom herfra: Peter Munch Søegaard kom fra Moen, mens Paul Botten-Hansen vokste opp på den nærmeste nabogården.

I Peer Gynt lar Ibsen Åse nevne gårdsnavnet Lunde og den tafatte brudgommen i den berømte bryllups-scenen fikk navnet Mads Moen. Kanskje et lite pek til Søegaard og Botten-Hansen?

En beretning om Per Gynt
Kanskje fikk Ibsen selv høre fortellingen om hvordan Per Gynt skal ha fulgt en løytnant over fjellet en julaften.

Vinterettermiddag malt av Hans Gude i 1847"Tidlig en julekvelds morgen kom løytnanten til Hågå og bad Per hjelpe seg. Det var fint skiføre og klarvær, så de fem milene inn til Straumbuen og opp på Skjerralen gikk fort unna. Fra toppen kunne Per gi løytnanten grei orientering, og så bar det hjemover igjen med Per for å komme tidsnok til julegrauten.

Strykende bar det, og så sprek var han tross timilsturen at han, fristet av det fine føret, lot det stå til utover lia forbi Hågå og ned på Lågen. Så gikk han bakken opp igjen og hjem. Da han kom inn på kjøkkenet på Hågå, satte de nettopp julegrauten over ilden.

J H & P O M - Mediesenteret 2003