"Hvem er du?-vonten"

Fargerikt felleskap

Dette er den første "vonten" vandreren møter.

I det vandreren løfter foten for å ta det første skritt over brua som fører inn i det nye land hører han en grov røst: "Hvem er duuuu?? Og hvordan vil du bevise det??"

Kan du ikke bevise hvem du er, så havner du på asylmottak uten mulighet til arbeids- og oppholdstillatelse. Der kan du bli du sittende i mange år til du (om sider) er så ødelagt at du kan slippe inn i landet på humanitært grunnlag.

Vandreren bør legge en plan før han forsøker å ta seg inn i det nye samfunnet. Alle planer krever en forutgående analyse, og innvandreren må derfor gjøre seg opp en mening om hvilke kvaliteter han ønsker i sitt liv i det nye samfunnet, enten dette gjelder arbeid, bosted eller sosial tilhørighet. I de fleste samfunn forventes det at arbeidsføre mennesker forsørger seg selv ved eget arbeid.

Dersom vandreren i utgangspunktet bare har tenkt å bli i landet midlertidig, bør han vite at de aller fleste innvandrere som tenker slik likevel blir værende i landet. Det er derfor viktig for vandreren - og ikke minst for hans familie - at han forholder seg i ankomstfasen på en måte som om han har tenkt å bli der på permanent basis. ”Hjem” kan han jo alltids reise når det blir muligheter for det.