Faktaark

Nedenfor følger en kortfattet oppsummering av situasjonsbeskrivelsen og de viktigste tiltakene i Utdannings- og forskningsdepartementets strategiplan Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004–2009.

Situasjonsbeskrivelse

Barn med minoritetsspråklig bakgrunn er underrepresentert i barnehagene, og de som går i barnehage, har i tillegg tilbrakt kortere tid der før de begynner på skolen enn majoritetsspråklige barn.
Forskning viser at godt tilrettelagte tiltak for minoritetsspråklige barn i barnehage har positiv innvirkning på barnas skolestart
En bredt anlagt studie av elever i ungdomsskolen og videregående opplæring viser at 36 prosent av minoritetselevene presterer over det nasjonale gjennomsnittet, mot 49 prosent av majoritetselevene. Det er nesten dobbelt så mange minoritetsspråklige som majoritetsspråklige elever i det svakeste prestasjonssjiktet.
Det flerkulturelle perspektivet er i liten grad ivaretatt i læreplaner og lærebøker.
Det er stort mangel på kvalifiserte morsmålslærere og tospråklige lærere i skolen. Mange av dem som arbeider som morsmålslærere og tospråklige lærere i skolen i dag, mangler formell kompetanse og har ikke undervisning utover morsmålsopplæringen. Majoritetsspråklige lærere har svak kompetanse i å undervise minoritetsspråklige.
Undersøkelser viser at minoritetselever er positivt innstilt til skolen, og at både foreldrene og elevene selv har høye utdanningsambisjoner.
Det er ingen forskjeller i hvor stor andel av minoritets- og majoritetselevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring som er involvert i problematferd på skolen. Flere av minoritetselevene gruer seg imidlertid ofte til å gå på skolen, noe som til dels skyldes at de er mer utsatt for mobbing enn andre.
En lavere andel minoritetsspråklige elever påbegynner videregående opplæring enn majoritetselever.
Nyere undersøkelser viser at det fra 1994 til 2002 har skjedd en betydelig forbedring i progresjonen blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring, spesielt på allmennfag.
Hjemmebakgrunn betyr mye for både majoritets- og minoritetsspråklige elevers faglige prestasjoner i skolen. Blant minoritetsspråklige elever viser det seg imidlertid at økonomiske forhold og tilgang til PC i hjemmet har størst innvirking på skoleprestasjonene, mens foreldrenes utdanning og det kulturelle klimaet i familien har større betydning for majoritetsspråklige ungdommer.
Ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn er underrepresentert i norsk høyere utdanning.
Rekrutteringsgrunnlaget er snevrere, bl.a. fordi færre i denne gruppen gjennomfører videregående opplæring enn majoriteten. Ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn som fullfører videregående opplæring med studiekompetanse, har imidlertid tilnærmet like høy studietilbøyelighet som majoriteten.
Voksne innvandrere skal få tilbud om opplæring i norsk med samfunnskunnskap. I en utvalgsundersøkelse opplyste 84 prosent at de hadde deltatt i norskopplæring og 41 prosent at de hadde fullført norskopplæring.
Kvinner fullfører sjeldnere norskopplæringen enn menn, til tross for at flere kvinner enn menn påbegynner slik opplæring. Omfattende omsorgsoppgaver trekkes frem som en viktig årsak til frafall.

Mål og tiltak

Strategiplanen har fem hovedmål:

bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever

øke andelen blant minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring

øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning

bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne

Gjennom strategiplanen iverksettes en rekke tiltak. Strategien vektlegger en helhetlig strategi i opplæringen av språklige minoriteter fra barnehage til høyere utdanning. Gjennom en strategi der enkelttiltakene ses i sammenheng, vil en få størst effekt ut av det enkelte tiltak. Nedenfor oppsummeres noen av de viktigste tiltakene.

Tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (tiltak 1)
Forslag om endring av opplæringsloven § 2-8 og friskoleloven § 3-5 for en mer fleksibel særskilt språkopplæring (tiltak 3)
Utprøving av ulike modeller for særskilt språkopplæring (tiltak 4)
Styrke det flerkulturelle perspektivet i læreplaner og læremidler (tiltak 13 og 14)
Ulike tiltak knyttet til kompetanseutvikling: opprettelse av et nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (tiltak 34), stipendordning for minoritetsspråklige lærere uten formell kompetanse (tiltak 16), bevisstgjøring blant skolelederne (tiltak 35)
Tiltak for å styrke samarbeidet mellom hjem og skole (tiltak 18 og 19)
Forankring av opplæring for språklige minoriteter i skoleeiernes og skolenes plandokumenter (tiltak 5).
Erfaringsspredning gjennom en rekke tiltak: demonstrasjonsskoler (tiltak 6), årlige konferanser/seminarer (tiltak 36), nettbaserte tjenester (tiltak 37), eksempelsamling (tiltak 38)
Tiltak med sikte på å bedre rekrutteringen til høyere utdanning, og bevisstgjøring av det flerkulturelle perspektivet i UH-sektoren (tiltak 26-28)
Tiltak for voksne - rett og plikt til norskopplæring og introduksjonsprogrammet (tiltak 29-30)

Organisering og gjennomføring

Strategien skal bidra til et helhetlig perspektiv på innsatsen fra barnehage til høyskole og universitet, på enkelttiltakenes sammenheng med hverandre og bruken av ressurser og økonomi. For å oppnå dette må man involvere aktører fra alle deler av utdanningssystemet, foreldre, offentlige instanser og næringsliv. Strategiplanen skal gi resultater på en rekke områder, som til sammen skal bidra til å realisere de fem hovedmålene. En viktig del av satsingen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene. På denne måten vil det være mulig å undersøke hva som virker og å identifisere god praksis.

Læringssenteret (LS) har et særlig ansvar for oppfølgingen av strategiplanen og for å se de ulike tiltakene i sammenheng. I dette arbeidet skal LS samarbeide tett med det nyopprettede Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ved Høgskolen i Oslo og VOX. Det skal utarbeides årlige statusrapporter som viser i hvilken grad det er gjort fremgang i forhold til hovedmålene i strategien. LS har hovedansvaret for denne rapporteringen.