Veiledningsprogram for integreringsprosessen

Ny modell som kan hjelpe innvandrere til arbeid
Det finnes ingen fasit for hvordan en kan gjøre ting mest effektivt. Tiltak vil forandre seg i takt med utfordringene og må gjenspeile 
endringer som kontinuerlig finner sted.  

Hva Hvordan Hvorfor Når  Hvem
Samspill mellom: Tiltak tilpasset og skreddersydd: Ny modell fordi:   Tidligst  mulig:   Alle aktører:  

Innvandrere, Arbeidsgivere, Myndigheter, Arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstaker- organisasjoner  

 Den enkelte innvandrer og hans/hennes forutsetninger og utfordringer.  

Innvandrere kan komme raskt i arbeid ved bedre organisering av integreringsinnsatsen  

Dvs så snart som et tiltak kan settes inn Dvs innvandrere, arbeidsgivere, representanter for helsevesen, undervisning, arbeidsmarked og andre  statlige og kommunale myndigheter osv.
Spørsmål i tilknytning til helse:
Hva Hvordan Hvorfor Når  Hvem

Alle innvandrere bør tilbys en grundig kartlegging av sin helse ved ankomst.

Det bør utstedes et helsepass som vedkommende får med seg.

Helsepass må være et enkelt  verktøy som beskriver helsetilstanden  

 

En innvandrer må tilbys en legeundersøkelse som omfatter både fysisk som psykisk helse.

Legen bør lage et ”Helsepass” som innvandreren får med seg og som han selv kan vise frem når dette er aktuelt.  

Det er nødvendig å klarlegge behov for helsetilbud d.v.s. både

  • -strakstiltak og
  • tiltak før oppstart av skole/studier eller yrkesvalg.

Et ”Helsepass” som innvandreren selv har herredømme over, kan forhindre at taushetsplikten blir en sperre på hans vei inn i det norske samfunnet.  

Helsesjekk og helsetilbud må være tilgjengelig umiddelbart etter ankomst.  

Ansvaret for tilbudet må ligge på innvandringsmyndighetene.

Tjenestene må kjøpes fra det offentlige  helsevesen, eller fra private klinikker.  

 

Spørsmål i tilknytning til fagkompetanse:
Hva Hvordan Hvorfor Når  Hvem

Alle innvandrere bør få kartlagt sin fagkompetanse, både formal- og realkompetanse ved ankomst.

Det bør utstedes til den enkelte innvandrer  ”Kompetansepass” som beskriver både formell kompetanse og realkompetanse.

”Kompetansepasset” bør være et enkelt verktøy for å beskrive og   synliggjøre fagkompetanse – først og fremst  realkompetanse.  Det bør utstedes et kompetansepass som vedkommende får med seg.  

 Formell kompetanse må dokumenteres med vitnemål og attester.  Realkompetanse må kartlegges dokumenteres gjennom utprøving/testing, og dokumenteres i ”Kompetansepass”  Det er nødvendig å dokumentere fagkompetanse for at innvandrere skal kunne kommunisere sin kompetanse til arbeidsgivere.

Arbeidet med å kartlegging og dokumentere  fagkompetanse må starte umiddelbart etter ankomst.

 

Kompetansepass fylles ut ved ankomst og kompletteres og suppleres etter hvert  

 

Innvandringsmyndighetene må ha et ansvar for å få i gang prosessene. Godkjenning av formell utdanning foretas av autoriserte godkjenningsinstitusjoner. Realkompetansen må testes ut i bedrifter og bransjeskoler. Bistand  av  yrkesopplæringsnemnda.

Kompetansepass skrives ut av innvandringsmyndighetene og suppleres av yrkesopplæringsnemnd og arbeidsgivere slik at det viser kompetansen til enhver tid.  

Spørsmål i tilknytning til språkkompetanse  
Hva Hvordan Hvorfor Når  Hvem
Innvandrerne må lære norsk språk d.v.s. dagligspråk og fagspråk.   Norskopplæringen må være praktisk rettet, individuelt tilpasset  og gi trening i å bruke språket i praksis i dagligliv, skole- og arbeidsliv.   For at innvandreren skal kunne kommunisere med andre mennesker i sammenheng med skole og utdanning, i arbeidssituasjon og i andre  sosiale sammenhenger i samfunnet. Opplæringen må starte umiddelbart etter ankomst og fortsette til den enkelte innvandrer har nådd et tilfredsstillende kommunikasjonsnivå for å kunne være velfungerende i vanlige sosiale sammenhenger i det norske samfunn.  

Ansvar for språkopplæring må ligge på innvandrings-myndighetene i samarbeid med den enkelte innvandrer.

Opplæring kan kjøpes av tilbydere fra offentlig skolevesen og/eller fra private tilbydere.  

Spørsmål i tilknytning til kulturkompetanse
Hva Hvordan Hvorfor Når  Hvem
Innvandreren må lære seg å møte kulturelle utfordringer på forskjellige kulturelle arenaer. Dette innebærer at de må tilegne seg kunnskap om  overordnede verdier i  samfunnet og mer spesifikke verdier som ligger til grunn for normer,  handlingsmønstre og handlinger som en vil møte  i mer avgrensede sosiale sammenhenger,   for eksempel i  en bedrift..  

Innvandreren må få opplæring i lover og andre bestemmelser som regulerer  dagliglivet i Norge.

I tillegg må det gis en basiskunnskap om verdisett som dette regelverket bygger på for eksempel føringer som er hentet fra menneskerettserklæringen. Han må tilbys hjelp til å orientere seg om uskrevne regler som han vil møte i  spesifikke sosiale sammenhenger.  

For å kunne fungere i et samfunn kreves forståelse av hva som er ønskede og lovlige handlinger i samfunnet.   Opplærings- innføringstilbud  må gis så snart innvandreren kommer til Norge, og læringen vil for så vidt  fortsette resten av live.   Innvandringsmyndighetene må ha et ansvar for å vise behovet og  sette i gang læreprosessen. Innvandreren må selv ta ansvar for å sette seg inn i de skrevne og uskrevne normer i de sosiale sammenhenger hvor han ferdes. 

Tilbake til veiledningsprogrammene