Veiledningsprogram
for integreringsprosessen
Ny
modell som kan hjelpe innvandrere til arbeid
Det finnes ingen fasit for hvordan en kan gjøre ting mest effektivt. Tiltak
vil forandre seg i takt med utfordringene og må gjenspeile
endringer som
kontinuerlig finner sted.
| Hva | Hvordan | Hvorfor | Når | Hvem |
| Samspill mellom: | Tiltak tilpasset og skreddersydd: | Ny
modell fordi: |
Tidligst
mulig: |
Alle
aktører: |
|
Innvandrere, |
Den
enkelte innvandrer og hans/hennes forutsetninger og utfordringer. |
Innvandrere
kan komme raskt i arbeid ved bedre organisering av integreringsinnsatsen
|
Dvs så snart som et tiltak kan settes inn | Dvs
innvandrere, arbeidsgivere, representanter for helsevesen, undervisning,
arbeidsmarked og andre statlige og kommunale myndigheter osv |
| Spørsmål
i tilknytning til helse |
||||
| Hva | Hvordan | Hvorfor | Når | Hvem |
|
Alle
innvandrere bør tilbys en grundig kartlegging av sin helse ved ankomst Det
bør utstedes et helsepass som vedkommende får med seg. Helsepass
må være et enkelt verktøy
som beskriver helsetilstanden
|
En
innvandrer må tilbys en legeundersøkelse som omfatter både fysisk som
psykisk helse. Legen
bør lage et ”Helsepass” som innvandreren får med seg og som han selv kan
vise frem når dette er aktuelt. |
Det
er nødvendig å klarlegge behov for helsetilbud d.v.s. både
|
Helsesjekk
og helsetilbud må være tilgjengelig umiddelbart etter ankomst. |
Ansvaret
for tilbudet må ligge på innvandringsmyndighetene.
Tjenestene må kjøpes fra det offentlige helsevesen,
eller fra private klinikker.
|
| Spørsmål i tilknytning til fagkompetanse: | ||||
| Hva | Hvordan | Hvorfor | Når | Hvem |
|
Alle
innvandrere bør få kartlagt sin fagkompetanse, både formal- og realkompetanse
ved ankomst. Det
bør utstedes til den enkelte innvandrer
”Kompetansepass” som beskriver både formell kompetanse og realkompetanse. ”Kompetansepasset”
bør være et enkelt verktøy for å beskrive og
synliggjøre fagkompetanse – først og fremst realkompetanse. Det bør utstedes et kompetansepass
som vedkommende får med seg. |
Formell kompetanse må dokumenteres med vitnemål og attester. Realkompetanse må kartlegges dokumenteres gjennom utprøving/testing, og dokumenteres i ”Kompetansepass” | Det er nødvendig å dokumentere fagkompetanse for at innvandrere skal kunne kommunisere sin kompetanse til arbeidsgivere. |
Arbeidet
med å kartlegging og dokumentere
fagkompetanse må starte umiddelbart etter ankomst. Kompetansepass
fylles ut ved ankomst og kompletteres og suppleres etter hvert |
Innvandringsmyndighetene
må ha et ansvar for å få i gang prosessene. Godkjenning av formell utdanning
foretas av autoriserte godkjenningsinstitusjoner.
Realkompetansen må testes ut i bedrifter og bransjeskoler. Bistand
av yrkesopplæringsnemnda. Kompetansepass
skrives ut av innvandringsmyndighetene og suppleres av yrkesopplæringsnemnd
og arbeidsgivere slik at det viser kompetansen til enhver tid. |
| Spørsmål
i tilknytning til språkkompetanse |
||||
| Hva | Hvordan | Hvorfor | Når | Hvem |
| Innvandrerne
må lære norsk språk d.v.s. dagligspråk og fagspråk. |
Norskopplæringen
må være praktisk rettet, individuelt tilpasset
og gi trening i å bruke språket i praksis i dagligliv, skole- og
arbeidsliv. |
For at innvandreren skal kunne kommunisere med andre mennesker i sammenheng med skole og utdanning, i arbeidssituasjon og i andre sosiale sammenhenger i samfunnet. | Opplæringen
må starte umiddelbart etter ankomst og fortsette til den enkelte innvandrer
har nådd et tilfredsstillende kommunikasjonsnivå for å kunne være velfungerende
i vanlige sosiale sammenhenger i det norske samfunn. |
Ansvar
for språkopplæring må ligge på innvandrings-myndighetene i samarbeid med
den enkelte innvandrer. Opplæring
kan kjøpes av tilbydere fra offentlig skolevesen og/eller fra private
tilbydere. |
| Spørsmål
i tilknytning til kulturkompetanse |
||||
| Hva | Hvordan | Hvorfor | Når | Hvem |
| Innvandreren
må lære seg å møte kulturelle utfordringer på forskjellige kulturelle arenaer.
Dette innebærer at de må tilegne seg kunnskap om
overordnede verdier i samfunnet
og mer spesifikke verdier som ligger til grunn for normer,
handlingsmønstre og handlinger som en vil møte
i mer avgrensede sosiale sammenhenger,
for eksempel i en bedrift..
|
Innvandreren
må få opplæring i lover og andre bestemmelser som regulerer
dagliglivet i Norge. I
tillegg må det gis en basiskunnskap om verdisett som dette regelverket
bygger på for eksempel føringer som er hentet fra menneskerettserklæringen.
Han må tilbys hjelp til å orientere seg om uskrevne regler som han vil
møte i spesifikke sosiale
sammenhenger. |
For
å kunne fungere i et samfunn kreves forståelse av hva som er ønskede og
lovlige handlinger i samfunnet. |
Opplærings-
innføringstilbud må gis så
snart innvandreren kommer til Norge, og læringen vil for så vidt
fortsette resten av live. |
Innvandringsmyndighetene må ha et ansvar for å vise behovet og sette i gang læreprosessen. Innvandreren må selv ta ansvar for å sette seg inn i de skrevne og uskrevne normer i de sosiale sammenhenger hvor han ferdes. |
Tilbake til veiledningsprogrammene